Nyhetsstudio

Oljefondet solgte seg ut av 58 selskaper i fjor. 17 av disse var selskaper som sto på fondets handleliste – referanseindeksen.

Det går fram av rapporten om Ansvarlig forvaltning 2025 som Statens pensjonsfond utland (oljefondet) la fram torsdag.

I tillegg til de 58 selskapene der fondet solgte seg ut, holdt fondet dialog med 73 selskaper. Denne kontakten fortsetter.

Normalt investerer fondet i de fleste selskaper som tas inn i referanseindeksen for aksjer, også omtalt som handlelisten, som fastsettes av Finansdepartementet. I fjor førte nærmere øyesyn til at fondet solgte seg ut av 17 selskaper som sto på denne listen.

I 14 tilfeller ble beslutninger som var tatt om å selge seg ut, senere opphevet. Det handlet om at fondet tok en ny vurdering av selskaper fra ulike bransjer, blant annet innen helseforetak, tremasse- og papirprodusenter og tjenesteleverandører. Den opprinnelige årsaken for å selge seg ut dreide seg om risiko for pasientmisbruk, aggressiv skatteplanlegging eller skatteunngåelse, dårlige arbeidsforhold eller klimarisiko, går det fram av rapporten.

Oljefondet ombestemte seg i flere saker i fjor enn hva som har vært vanlig tidligere. Bare i fjor skjedde det i 14 selskaper, mens det totalt er opphevet 39 risikobaserte nedsalg siden 2012.

– Et år med usikkerhet

Det oppsto i fjor mye diskusjon om oljefondets investeringer, spesielt i tilknytning til krigen i Gaza.

Andre temaer som har preget forvaltningen i løpet av året er fortsatt vektlegging av klima og bærekraft, samt utviklingen innen kunstig intelligens.

Fjoråret var preget av økt usikkerhet, skriver oljefondssjefen Nicolai Tangen i sin oppsummering.

– Konflikten i Gaza og diskusjonene rundt fondets etiske rammeverk og investeringer i Israel viste oss i 2025 hvor komplekst og krevende det kan være i praksis. Mens fondets etiske rammeverk er under revisjon, viderefører vi arbeidet med ansvarlig forvaltning, skriver han, og fortsetter:

– Vi legger større vekt på sammenhengen mellom eierskap og investeringsbeslutninger og konsentrerer oss om forhold som er finansielt vesentlig.

Risiko for menneskerettighetsbrudd

De fleste sakene hvor oljefondet avviklet sin investering, gjaldt virksomhet i markeder forbundet med høy risiko for menneskerettighetsbrudd. Det ble solgt ut av 19 selskaper, mens to nedsalg ble opphevet.

Ellers solgte fondet seg ut av fem selskaper hver innenfor tre saksfelt:

* klimaendringer – inkludert kullkraft

* tap av biologisk mangfold

* risiko knyttet til forbrukerinteresser

Stemte på 10.000 generalforsamlinger

I fjor hadde fondet over 3000 møter med til sammen 1341 selskaper.

– Som aksjonær i 7201 selskaper må vi prioritere hvilke selskaper vi har dialog med. Vi prioriterer dialoger med de største investeringene i fondet, eller der risikoer og muligheter fremstår størst, heter det i oppsummeringen.

Selskapsstyring og bærekraft var temaer som ble diskutert på om lag halvparten av møtene. Oljefondet stemte også over forslag på over 10.000 generalforsamlinger i løpet av fjoråret. Stemmegivningen skal formidle fondets synspunkter som aksjonær, fremme langsiktig verdiskapning i selskapene og ivareta fondets verdier, heter det videre i pressemeldingen.

Oljefondssjefen har selv vært tydelig i å omfavne KI-verktøy, og denne teknologien er blitt en viktig del av risikostyringen i oljefondet, understreker han i rapporten.

– KI er spesielt nyttig for å undersøke mindre selskaper i fremvoksende markeder. I disse tilfellene kan dataleverandørenes dekning være begrenset, heter det i rapporten.