Nyhetsstudio

Mens verden forsøker å bremse de menneskeskapte klimaendringene og sparer på vann, forverres problemene hver eneste gang vi spør KI om hjelp til noe.

Kunstig intelligens (KI) krever enorme datasentre som er svært strømkrevende, og som sluker enorme mengder vann.

KI-selskapene er lite villige til å oppgi hvor store ressurser sentrene forbruker, men for hvert eneste spørsmål vi ber KI svare på, øker klimaavtrykket.

– KI går i motsatt retning av arbeidet med å begrense CO2-utslippene, sier dataingeniøren Sasha Luccioni, medgründer og faglig leder i Sustainable AI Group.

Kan velges bort

– Vi bør tenke over hvor vi er på vei. Hvis du kildesorterer og er veganer, men bruker ChatGPT til å gjøre enkle regnestykker, så er det litt motstridende, sier hun.

– Dette er én av mange måter å tenke på, når du utvikler daglige vaner, sier Luccioni.

– Det er ikke for sent. Du må ikke bruke KI til alt. Du kan velge det bort, og du kan tenke over hvordan du bruker denne teknologien, sier hun.

De store teknologiselskapene gjør det imidlertid vanskelig for oss ettersom KI integreres i stadig mer, konstaterer Luccioni.

Enkle råd

Flere eksperter på vannbruk, kunstig intelligens, datasentre og bærekraft har likevel noen enkle råd til alle som er klimabevisste.

Ett av rådene er ganske enkelt å bruke KI mindre.

-- Den reneste formen for KI-bruk er ingen bruk, sier vannforskeren Kaveh Madani. Han er direktør ved FN-universitetet for vann, miljø og helse (UNU) i Canada.

– Kan du unngå å bruke KI, så la være å bruke det, sier han.

Vær kort og konsis

Ikke bruk KI til enkle ting. Ikke bruk det til regnestykker, veibeskrivelser, åpningstider, oppskrifter eller handlelister, sier Madani.

– Alt dette gjorde folk tidligere uten bruk av KI, og uten å sløse vann og energi, påpeker han.

– Oppskrifter på sjokoladekake kan finnes på nett uten bruk av generativ KI-teknologi, og bøker finnes også fortsatt, minner Luccioni om.

Et annet råd er å være kort og konsis og spisse søk maksimalt.

Du trenger ikke bruke høflighetsfraser eller gi unødvendig bakgrunnsinformasjon. Jo mer informasjon som må håndteres, jo mer strøm og vann går med, påpeker ekspertene.

Enormt forbruk

Verdens datasentre brukte i fjor 448.000 milliarder kWh med strøm, og bare ti land i verden brukte mer enn dette. Forbruket ventes å mer enn doble seg i løpet av de neste fire årene, ifølge en rapport fra UNU.

Dersom prognosen slår til vil bare fem land ha et høyere strømforbruk enn verdens datasentre.

Innen 2030 vil datasentrene også ha et vannforbruk som tilsvarer flere års drikkevannsforbruk i verden.

Ett eneste KI-svar krever like mye strøm som en sparepære i to og et halvt minutt.

ChatGPT alene behandler nå 2,5 milliarder spørsmål daglig, og stadig flere språkmodeller lanseres.

Om man lar KI produsere en video, så tilsvarer det 42 timers bruk av sparepære og krever 4 liter vann, viser rapporten fra UNU.

Lite villige

KI-selskapene er imidlertid lite villige til å snakke om dette, og eksperter som Luccioni har derfor selv måttet beregne energikostnadene.

– Uten åpenhet kan vi heller ikke velge, sier Ana Pinheiro Privette. Hun var tidligere bærekraftsansvarlig for Amazon Web Services og leder nå senteret for vannsikkerhet ved universitetet i Illinois.

Makten ligger hos KI-selskapene, men ikke all makt, mener hun.

– Vår makt er å kreve svar på spørsmål om hvor mye vi forbruker, sier Pinheiro Privette.

Tvinges på oss

Når du går på nettet, svarer mange søkemotorer, inkludert Google, via KI uten at du har bedt om det. Du må selv aktivt velge bort KI, sier Luccioni.

Det kan ifølge henne gjøres ved å skrive «-ai» på slutten av søket, eller ved å klikke på «web» i søkealternativene.

– Men selv når vi sier at vi ikke vil bruke KI, tvinger selskapene det på oss, sier informatikkprofessor Mosharaf Chowdhury ved universitetet i Michigan.

Alternativer

Det finnes søkemotorer som reduserer klimaavtrykket ved å plante trær, og som bruker mindre energi i sine språkmodeller, som Ecosia, sier Luccioni.

Søkemotorene DuckDuckGo og Startpage har også alternativer uten KI, påpeker hun.

Forbrukerne har markedsmakt, mener Pinheiro Privette.

– Det så jeg da jeg jobbet i Amazon. De lytter hvis alle plutselig blir opptatt av å redusere klimaavtrykket, sier hun.

Møter motstand

Mens datasentre for noen år siden ble ønsket velkommen over alt, møter utbyggerne nå stadig oftere motstand, særlig i tett befolkede områder. Sentrenes enorme vannforbruk bidrar til det.

– I det øyeblikket du sier at du bygger et datasenter, kommer det en motreaksjon. Datasentre er de nye verstingene, sier Balaji Tammabattula.

Han er driftssjef i BaRupOn, som bygger datasentre.

– KI er kommet for å bli. Sentre må bygges, men det må gjøres i samarbeid med lokalsamfunnet, vi må forstå samfunnets bekymringer, sier han.