Dette er Støres plan for Norge de neste årene
Strammere innvandringspolitikk og mer privat helsevesen er blant ingrediensene i regjeringens «Plan for Norge». Den får både rødgrønn og borgerlig kritikk.
Mandag la statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fram regjeringens første « Plan for Norge».
– I dag legger jeg fram Arbeiderparti-regjeringens viktigste politiske prioriteringer for denne perioden, sa Støre.
Tidligere har det blitt lagt fram såkalte regjeringserklæringer, med punkter fra A til Å om alle de politiske områdene.
Denne gangen har regjeringen heller laget en mer overordnet plan for sine prioriteringer i tida fram til neste valg, med de fem hovedområdene økonomi, arbeids- og næringslivet, barn og unge, helse og sikkerhet.
– Kjenner ikke igjen Arbeiderpartiet
Planen varsler blant annet en styrking av ordningen med fritt behandlingsvalg og åpne for nasjonale avtaler med private aktører for å sikre at kapasiteten utnyttes best mulig og kutte ventetiden.
Regjeringen varsler også blant annet forsøk med kommunal nettlege og utbygging av fem sykehus, men det er ikke klart ennå hvor disse skal være.
– De skal i fremtiden drive høyrepolitikk for sykehusene med å varsle flere private rammeavtaler. Jeg kjenner ikke Ap igjen, sier Sps helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe.
Også SV er svært kritiske til at regjeringen peker på mer bruk av private aktører.
– Dette er jo et kraftløft for å sikre at det offentlige helsevesenet vi har i Norge, er nordmenns førstevalg av høy kvalitet, kontrer Støre overfor NTB.
Han peker videre på at regjeringen bruker «store pengesummer på sykehus» og sier planen er ment å styrke samspillet mellom stat og kommune.
– Og så er jo den norske modellen at det er et godt samspill mellom sykehusene som staten eier, og private og ideelle tilbud i samspill med sykehusene, sier Støre.
Vil utvise flere og bekjempe gjengkrim
Planen innebærer flere innstramminger i innvandringspolitikken.
Blant annet foreslås å skjerpe vilkårene for familieinnvandring. Norge skal også ta en aktiv rolle i det europeiske migrasjonssamarbeidet for å sikre en mer bærekraftig innvandring til Europa, heter det videre.
Grensekontrollen skal også skjerpes, og reglene for bortvisning skal gjennomgås for å sikre at utlendinger som begår kriminalitet, blir sendt ut av landet.
Regjeringen håper tiltakene også vil styrke politiets evne til å motarbeide kriminelle nettverk. Videre foreslås det flere innstramminger i lovverket, blant annet å gjøre det til et eget straffbart forhold å involvere barn i kriminalitet.
Mange av bakmennene er imidlertid i utlandet, noe Støre erkjenner at er en utfordring.
– Det er ingen plan for Norge som alene løser det. Det vil kreve mye tettere internasjonalt samarbeid med de internasjonale politi- og etterforskningsmiljøene, sier han.
Boligbygging, KI og klima
Blant målene i planen er å legge til rette for at det kan settes i gang bygging av 130.000 nye boliger innen 2030.
– VI skal gjøre det enklere å komme i gang. Plan- og bygningsprosess skal bli enklere, det skal bli et mindre detaljert regelverk, sier Støre.
Det heter også at 80 prosent av offentlige virksomheter skal bruke kunstig intelligens i 2026.
Regjeringen lover i planen å sette ned en skattekommisjon i løpet av 2026 og en omstillingskommisjon som skal vurdere hvordan Norge skal styrke konkurransekraft og økonomi i møte med avtakende olje- og gassaktivitet.
Regjeringen fastslår også at Norge skal nå sine klimamål, og at det til neste år skal legges fram en plan for å nå klimamålet for 2035.
Mener regjeringen gir opp klimamål
SSB-tall fra november viser at klimagassutslippene er kuttet med rundt 13 prosent siden 1990, og at man er langt unna å nå målet om 55 prosent kutt innen 2030.
– Med dette kan vi slå fast at klimamålene for 2030 utvilsomt er begravet, ettersom regjeringen ikke har tenkt å gjøre noe for å nå dem. Problemet i norsk klimapolitikk har lenge vært at hver gang en frist for å nå et mål for utslippskutt nærmer seg, begynner vi å snakke om et nytt mål lenger fram i tid, sier Venstre-leder Guri Melby.
Også SV og MDG uttrykker misnøye med mangelen på tiltak. Støre slår imidlertid fast at målet skal nås.
– 2030-målet skal nås i samarbeid med EU, og 2035 er det vi nå har meldt inn til FN i forbindelse med klimakonferansen. Det gir oss perspektiv på de virkemidlene vi bruker mot 2030 og mot 2035, sier han.
I 2035 er regjeringens mål at klimagassutslippene skal være kuttet med mellom 70 og 75 prosent.
– Ingen plan, bare slagord
Regjeringens plan inneholder bare fine ord, men ingen nye politiske løsninger, mener avtroppende Høyre-leder Erna Solberg.
– Dette er ingen plan. Det er bare slagord, sier Solberg, som mener planen er kjemisk fri for ny politikk med en lang rekke selvfølgeligheter.
Heller ikke Frp-leder Sylvi Listhaug er imponert.
– Norge trenger ikke mer planer og prat fra Støre-regjeringen. Det er ikke bærekraftig at Norge bruker stadig mer penger enn andre land per innbygger og har et av de høyeste skattenivåene blant sammenlignbare land, uten å få bedre velferdstjenester.
Også budsjettpartner Rødt etterlyser mer konkrete planer.
– Selv om statsministeren var opptatt av å få ned antallet «regjeringen vil» sammenlignet med tidligere plattformer, er det fortsatt 51 ganger planen sier hva «regjeringen vil» eller «vi vil», og kun 15 «skal», påpeker partileder Marie Sneve Martinussen.
– Det er bra med prosjekter og prioriteringer, men uten konkrete tiltak kommer vi ikke av flekken, sier hun.