FN-landene har godkjent en traktat for bekjempelse av cyberkriminalitet, til tross for at menneskerettsorganisasjoner har advart om overvåkingsfarer.

Etter tre år med forhandlinger ble medlemslandene torsdag enige, og traktaten sendes nå videre til hovedforsamlingen for å bli formelt vedtatt.

Den trer i kraft når myndighetene i 40 medlemsland har godkjent den. Traktaten har som mål å forebygge og bekjempe cyberkriminalitet mer effektivt, særlig med hensyn til bilder som viser seksuelle overgrep av barn, og hvitvasking av penger.

Mens blant annet Sør-Afrikas delegat hyllet den for å være banebrytende, har en uvanlig kombinasjon av menneskerettsorganisasjoner og store teknologiselskaper kritisert traktaten.

– Skader menneskerettighetene

Kritikerne peker blant annet på at traktaten åpner for følgende: Ved lovbrudd med en strafferamme på fire års fengsel, kan et land be myndighetene i et annet land om å utlevere alle elektroniske bevis knyttet til det mistenkte lovbruddet. Det gjelder også data fra internettleverandører.

– Denne traktaten er i realiteten et juridisk verktøy for undertrykkelse. Den kan brukes til å slå ned på journalister, aktivister, LHBT-personer, frie tenkere og andre på tvers av landegrenser, sier Deborah Brown fra menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch.

Ulike meninger

Nick Ashton-Hart ledet Cybersecurity Tech Accord-delegasjonen i traktatforhandlingene og representerer mer enn 100 teknologiselskaper, deriblant Microsoft og Meta. Han oppfordrer land til ikke å godkjenne traktaten.

– Uansett hvor den implementeres kommer den til å være skadelig for det digitale miljøet generelt og for menneskerettighetene spesielt, sier han.

Samtidig blir traktaten av blant annet Russland kritisert for å ta for stort hensyn til menneskerettigheter.