KUNSTIG INTELLIGENS

Ny EU-lov om kunstig intelligens – forbyr masseovervåking

Med stort flertall satte EU-parlamentet onsdag sitt godkjentstempel på EUs nye KI-lov. Den skal blant annet sette stopp for masseovervåking.

EU-parlamentet vedtok onsdag EUs nye lov som skal regulere bruk av kunstig intelligens (KI)
EU-parlamentet vedtok onsdag EUs nye lov som skal regulere bruk av kunstig intelligens (KI) Foto: Jean-François Badias / AP / NTB
13. mars 2024 - 11:16

523 av parlamentets 705 representanter stemte ja til forslaget, mens 46 sa nei og 49 stemte blankt.

EUs KI-regelverk regnes som det første i verden i sitt slag. Nå må loven gjennom en formell godkjenning i EUs ministerråd før den kan tre i kraft, noe som ventes å skje i 2025.

Da kommer EU til å ha et overgripende regelverk for all teknologi rundt kunstig intelligens. Selskaper som bryter loven, kan vente seg saftige bøter på opp til 7 prosent av deres globale omsetning.

– EU leverer

Ifølge tjenestemenn i EU vil regelverket på den ene siden beskytte borgerne mot mulige farer som masseovervåking, og samtidig sørge for å bygge opp under innovasjon og teknologiutvikling.

– EU leverer. Ikke noe hvis, men eller senere, sier representanten Dragos Tudorache, som har vært ansvarlig for å få lovteksten gjennom EU-parlamentet, ifølge AFP.

EU-kommissær Thierry Breton. <i>Foto:  Yves Herman/Reuters</i>
EU-kommissær Thierry Breton. Foto:  Yves Herman/Reuters

– EU setter nå en global standard når det gjelder troverdig KI, istemmer EUs kommissær for det indre markedet Thierry Breton.

Det danske EU-parlamentsmedlemmet Christel Schaldemose mener at den nye loven blant annet vil beskytte barn mot negative konsekvenser av kunstig intelligens.

– Vi var altfor trege med å regulere sosiale medier. Det går i høy grad ut over barna våre, sier hun ifølge nyhetsbyrået Ritzau.

Fire risikokategorier

Grovt sett deler den nye loven dagens KI-systemer inn i fire risikokategorier, med minimal og uakseptabel risiko i ytterkantene. De fleste KI-tjenestene ventes å havne i midten – med enten begrenset eller høy risiko.

Eksempler på sistnevnte er å bruke KI innen transport og ansettelser, mens begrenset risiko handler om krav til innsyn, at man har krav på å vite om et bilde eller video er KI-generert, såkalt deepfake, eller om det er en KI-tjeneste man snakker med.

Høyrisiko KI-leverandører må heretter gjennomgå risikoanalyser før produktene kan sendes ut på markedet.

Uakseptabel risiko, som EU nå setter en stopp for, gjelder blant annet sanntidsovervåking med ansiktsgjenkjenning og KI-systemer for å sette sosiale «poenger», som blant annet finnes i Kina.

Det blir også forbudt å bruke KI i systemer som bruker biometrisk informasjon til å kartlegge rase, religion eller seksuell orientering.

EU-kommisjonen overvåker ChatGPT

De ulike områdene skal overvåkes av landenes myndigheter. Unntaket er generell KI som ChatGPT.

Slike tjenester kommer EU-kommisjonen selv til å overvåke fordi de per definisjon er grenseoverskridende, sier den svenske juristen innen medierett Daniel Westman til nyhetsbyrået TT.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
På trappene til internasjonal suksess
På trappene til internasjonal suksess

– Markedsledende aktører som Open AI har mulighet til å svelge dette, men mindre programvarebedrifter, som er vant med å eksperimentere, må nå ha et systematisk sikkerhetsarbeid, sier han.

Mange unge mellom 15 og 29 år tror kunstig intelligens vil påvirke fremtidens arbeidsmarked, ifølge NHOs ferske Ung-undersøkelse.
Les også

NHO: En av tre unge er bekymret for utviklingen av kunstig intelligens

Kappløp med utviklingen

EU har gjennomført en real sprint for å holde tritt med en rasende utvikling på KI-feltet.

Allerede i 2021 foreslo EU-kommisjonen et regelverk. Men etter at tekstgenereringsmodellen ChatGPT inntok markedet, har det vært nødvendig å bruke tid på å samkjøre lovteksten.

I desember i fjor ble det enighet om et sett kjøreregler. Men deretter gikk Frankrike og Tyskland et skritt tilbake i frykt for at lovverket ikke var solid nok.

Lobbyister advarer på sin side om at de nye reglene er uklare og kan bremse utrullingen av nye KI-tjenester i Europa.

– En riktig gjennomføring er derfor avgjørende for å sikre at AI-regelverket ikke legger en for stor byrde på selskapene, sier Boniface de Champris fra en av de største tech-lobbyistene, CCIA Europe, til AFP.

Administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet ønsker seg kraftfulle sentre som skal forske på kunstig intelligens. Rådet ønsker å opprette mellom fire og seks slike sentre.
Les også

KI-milliard skal brukes til forskningssentre for kunstig intelligens

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.