Skomakarnibbå i Jøsenfjorden er Hjelmelands svar på Preikestolen. Besøkende kan nyte utsikten over landskapet som sliter med å ta del i digitaliseringen.
Skomakarnibbå i Jøsenfjorden er Hjelmelands svar på Preikestolen. Besøkende kan nyte utsikten over landskapet som sliter med å ta del i digitaliseringen.

Distriktsopprør mot dårlige nett

Ordfører Bjørn Laugaland i Lyse-kommunen Hjelmeland står i spissen når over 70 ordførere ber staten sørge for skikkelig bredbånd til absolutt alle.

Han traff en nerve, Bjørn Laugaland (Senterpartiet). I hvert fall må man tro det, når man ser responsen han fikk på brevet han sendte til kolleger landet over.

Onsdag kunne Laugaland opplyse til Inside Telecom at han hadde fått med seg 67-68 ordførere i sin kamp for hurtig bredbånd til alle nordmenn uavhengig av hvor de bor. Når endelig status gjøres opp fredag, regner han med å ha passert 70 underskrifter.

– Vi står foran den fjerde revolusjonen, skriver Hjelmeland-ordføreren innledningsvis i oppropet.

I brevet sier han seg enig med alle dem som hevder framtida er digital. Ikke minst mener han dette gjelder for desentraliserte områder.

 Samtidig ser han en stor utfordring:

Ordfører Bjørn Laugaland vil ikke ha noe av at utkantstrøkene blir akterutseilt når Norge digitaliseres. Foto: Roar Hidle Bjorkhaug

– Norge er i ferd med å få A- og B-områder: De områdene som har digital infrastruktur, og de som ikke har det, skriver Laugaland samme sted.

Det vil han ha en endring på.

Solvik-Olsen må svare

Nå gir aksjonen gjenlyd på Løvebakken. En drøy uke etter at Laugaland sendte ut brevet til ordfører-kolleger over hele landet, formulerte Arbeiderpartiets Øystein Langholm Hansen fra Rogaland et skriftlig spørsmål til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

Der blir statsråden bedt om å redegjøre for hvilke grep regjeringen tar for å unngå at deler av Norge blir «liggende i et digitalt mørke».

– Med den framtiden vi nå ser er det viktig at ingen deler av landet blir liggende i digital skygge, eller sågar stummende mørke, skriver Langholm til samferdselsministeren. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hjelmeland (uthevet i rødt) er en del av Ryfylke i Rogaland (klikk for større bilde). Kommunen har rundt 2700 innbyggere. Foto: Google Maps

Onsdag svarte Solvik-Olsen på spørsmålet fra AP-representanten. I svaret skriver han at mye er gjort for bredbåndsdekningen de siste årene, og at flere tiltak er på vei.

Vi tar debatten


6. - 8. mai arrangeres Inside Telecom-konferansen i Strømstad. Da flyttes spaltene til scenen, og vi fortsetter debatten om bredbåndsdekningen i Norge. 

Du får møte alle de viktigste aktørene i Bredbånds-Norge: Telenor, Lyse, Telia, Ice, Broadnet, Samferdselsdepartementet og mange andre kommer for å fortelle hvordan bredbåndsknipen i distriktene skal løses.

– Fra og med 2018 har vi innført en mer målrettet innretning av støtten, noe som innebærer mindre byråkrati og mer forutsigbarhet for fylkeskommunene. Endringen er svært godt mottatt hos fylkeskommunene, og jeg har god tro på at vi vil få enda mer bredbånd for pengene fremover, skriver samferdselsministeren med henvisning til den årlige potten med bredbåndsmidler som de senere årene har vært forvaltet av Nkom.

Solvik-Olsen mener den sittende regjeringen har gjort langt mer enn sine forgjengere, og viser til graveforskriften, mer målrettet utdeling av bredbåndsmidlene enn før, og tildeling av nytt spektrum som bevis på dette.

– Nær 90.000 husstander var uten bredbåndsdekning på 4 Mbit/s da Arbeiderpartiet gikk ut av regjering i 2013. Dette tallet er nå redusert til cirka 2000 husstander, skriver Solvik-Olsen i sitt svar.

En bit av Lyse

For lederen i Hjelmeland kommune kommer kanskje den manglende bredbåndsdekningen som et ekstra paradoks, ettersom kommunen eier tett oppunder én prosent av den prominente bredbåndsbyggeren Lyse.

– Lyse har lagt fiber i Hjelmeland, og det er de som står for det meste av utbyggingen som er gjort. Men de konsentrerer seg om områdene hvor det bor mest folk Jeg hadde kanskje ønsket de kunne gjort mer, men det går ikke – Lyse drives etter kommersielle interesser, konstaterer ordfører Laugaland.

Han er betenkt over det kortsiktige perspektivet alle utbyggere styres etter, og frykter den bedriftsøkonomiske logikken er på kollisjonskurs med samfunnsøkonomiske interesser.

Laugaland opplyser at Hjelmeland er en såkalt «Robek-kommune», hvilket betyr at den er registrert som en kommune i økonomisk ubalanse. Kommuner og fylkeskommuner i dette registeret må blant annet ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler.

Hjelmeland har søkt midler fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), men fått avslag. Kommunen trodde den var smart når den inkluderte behovet for bredbånd til en rekke hytter i søknaden, ettersom dobbelt så mange enheter ville gi en halvering av stykkprisen, og fordi et større utbyggingsgrunnlag måtte antas å gjøre området mer attraktivt for bredbåndsselskapene.

Men kreativiteten fikk en rekyl da Nkom avslo søknaden med forklaring i at midlene ikke skal benyttes til fritidsboliger, forklarer Laugaland.

– Jeg blir helt matt. Når vi snakker om andre typer infrastruktur i Ryfylke, det være seg bussruter, ferjeruter eller hurtigbåtruter, så er fritidsbehovet en viktig del av regnestykket. Vi hadde hatt mye mindre slik infrastruktur hvis vi ikke hadde tatt med fritidsbruken i kalkylene. Men når det gjelder bredbånd, så skal denne logikken plutselig være ugyldig, sier han.

– Dette er jo en del av samfunnet vårt. Da burde det være det i den digitale verden, også. Men Nkom er ikke der i det hele tatt, legger han til.

Vil ikke samarbeide

Og ikke nok med det: Når kommunen på tross av slike hindringer mønstrer både vilje og innsats, møter den nye barrierer.

Nemlig manglende samarbeidsvilje hos operatørene.

– Når bygdelaget vårt har sagt seg villig til å investere både tid og penger i prosjektet, stopper fiberutrullingen opp fordi de ikke får henge kabelen opp i stolpene. Dem er det jo Telenor, og ikke Lyse, som eier. Der henger det gammelt kobber, og Telenor sier nei til fiber fra konkurrenten i sine stolper, selv om de ikke har planer om å henge opp fiber i dem selv, sier Laugaland.

Ønsker samarbeid


Informasjonssjef Magnus Line i Telenor sier selskapet har forståelse for ordførerens ønske om bredbånd til alle i kommunen.

Her finner du Telenors og Lyses kommentarer til påstanden om mangel på samarbeid i Hjelmeland.

Tvert om: Når kobberkabelen går i stykker, sier Telenor at den ikke blir fikset. Likevel får ikke Lyse låne stolpene av konkurrenten.

Nei til nekt

Ifølge Hjelmeland-ordføreren bekrefter Telenor framstillingen. Men telegiganten legger til en viktig opplysning, nemlig at de kan være med på et samarbeid såfremt det er gjensidig.

– «Dere kan låne våre stolper hvis vi får låne deres», sier Telenor. Men da sier Lyse nei, forteller Laugaland med referanse til opplysningene han har fått fra Telenor.

Her bør myndighetene inn og stramme opp regelverket, mener Laugaland.

– De kan gjøre det ulovlig å nekte deling av infrastruktur i områder hvor det uansett ikke er lønnsomt å bygge ut. På denne måten tvinges selskapene til samfunnsbygging, foreslår han.

Da ville ikke innbyggerne blitt nektet tilgang til den digitale motorveien som følge av gjenstridighet hos selskapene som bygger den.

– Har vi et digitalt klasseskille i Norge, hvor tettbygde og spredtbygde strøk står mot hverandre?

Om vi ikke har det, så er i hvert fall på vei dit, svarer Laugaland.

Les mer: Uenige om infrastruktur-samarbeid

Forsiden akkurat nå

Til toppen