Telenor

Derfor måtte Telenor selge seg ut av Myanmar

Etter åtte år i Myanmar annonserte Telenor at de selger seg ut av landet som følge militærkuppet i februar i år.

Arkivfoto: Konsernsjef Sigve Brekke (t.v.) var Asia-sjef i Telenor da selskapet etablerte seg i landet. Her sammen med daværende næringsminister Monica Mæland (H) og daværende Telenor Myanmar-sjef Petter-Børre Furberg under et besøk i Yangon i november i 2014.
Arkivfoto: Konsernsjef Sigve Brekke (t.v.) var Asia-sjef i Telenor da selskapet etablerte seg i landet. Her sammen med daværende næringsminister Monica Mæland (H) og daværende Telenor Myanmar-sjef Petter-Børre Furberg under et besøk i Yangon i november i 2014. (Heiko Junge / NTB)

Etter åtte år i Myanmar annonserte Telenor at de selger seg ut av landet som følge militærkuppet i februar i år.

Torsdag morgen annonserte Telenor at de selger seg ut av virksomheten i Myanmar etter å ha vært i landet siden 2013. Det var to år etter at militærdiktaturet i landet falt. Telenor har hatt en jevn vekst i landet siden de gikk startet virksomheten sin der.

1. februar i år endret stabiliteten i landet brått. Etter ti år med demokrati gjør militæret statskupp. Det får konsekvenser for Telenor og deres drift. E24 skriver at ifølge selskapet førte militærregimets begrensninger på mobilnettet til at Telenors daglige trafikk- og abonnementsinntekter «ble omtrent halvert».

Telenorsjef Sigve Brekke forteller at Telenor har vært presset helt siden militærkuppet.

– Ressursmessig har dette tatt tid for oss, vi har vært veldig tett på situasjonen siden 1. februar både på bakken og på konsernnivå. Sånn er det, sier Brekke til E24.

Første tegn i mai

Vi så de første tegnene til at det pågikk noe i ressursene i mai i år. Da nedskrev Telenor Myanmar for 6,5 milliarder kroner. Det kom deretter i starten av juli de første meldingene om at Telenor vurderte å selge Myanmar delen av selskapet.

Etter militærkuppet har Telenor vært sterkt presset av myndighetene. 5. Juli skrev Danwatch at Telenor hadde måttet utlevere persondata til kuppmakerne i Myanmar. Dagens Næringsliv skriver at Telenor har stått mot presset, og fikk frist til 5. juli å implementere teknologi som skulle gi regimet tilgang på folks telefonsamtaler, meldinger, nettsurfing og mer i sanntid.  

Om det ble gjort ønsket ikke Telenor-sjefen å svare på. Til Dagens Næringsliv sa han dette:

– Av hensyn til sikkerheten til våre ansatte har vi dessverre ikke mulighet til å gå inn på spesifikke direktiver fra myndighetene.

Les også

Bekymrer menneskerettighetsaktivister

Det at myndighetene vil ha tilgang på kundedataene til Telenor er ingen overraskelse. Selskapet er kjent i landet som den teleleverandøren man kan stole på. De fleste aktivistene i landet bruker Telenor.

– De fleste aktivister legger sin lit til Telenor som et selskap som har respekt for menneskerettighetene. Jeg håper det nye selskapet vil respektere menneskerettighetene slik Telenor har gjort tidligere, forteller Thet Swe Win, en aktivist i landet til nyhetsbyrået Reuters.

Nye eiere vil bygge videre på organisasjonen

Til Dagens Næringsliv sier Brekke at M1 gruppen har signalisert at de ønsker å bygge videre på den nåværende organisasjonen. Det har vært viktig for Telenor. Selv om det har vært en vanskelig avgjørelse å selge selskapet. I vurderingene har sikkerheten til de ansatte, reguleringene i landet og forretningspraksisen til Telenor vært viktige faktorer.

– Det har vært veldig vanskelig. Vi har stått i et dilemma om å fortsette med det arbeidet vi kom dit for å gjøre og sørge for at våre prinsipper som Telenor blir ivaretatt, og samtidig sørge for våre ansattes sikkerhet. Nå føler vi at et salg er riktig, sier Brekke til Dagens Næringsliv.

Salget venter på godkjennelse av myndighetene i Myanmar.

Les også

Forsiden akkurat nå

Til toppen