Å styrke ESG-praksiser (miljømessige, sosiale og styringsmessige) er bra for virksomheten. Det skaper økt innovasjon, holder på flinke folk, skaper kundelojalitet, økte inntekter, motstandskraft og reduserer risiko. De fleste av oss er fullt klar over det. Men i takt med at både offentlige og private virksomheter bruker mer ressurser på ESG-arbeid, retter man også et skarpere søkelys på hvordan dette praktiseres.
Prioriterer de største gevinstene
Nå finnes det ikke én enkelt måte å forbedre miljøprestasjonene på. Virksomheter kartlegger sine egne karbonavtrykk og hvilken innvirkning de har på miljøet via kunder, partnere og leverandørkjeder – og dette gir dem en pekepinn på hvor de bør rette bærekraftsinitiativene sine. Finansinstitusjoner, for eksempel, velger ofte å påvirke investeringsporteføljene sine fremfor å redusere karbonavtrykket fra sine egne operasjoner. Luftfartsindustrien reduserer utslippene fra fly og forsøker å finne alternative drivstoffkilder og lettere materialer.
Begge sektorene gjør en logisk prioritering. De investerer ressurser der man kan høste størst gevinst. Det er vel og bra, men man må også hente ut umiddelbar gevinst ved å plukke de lavthengende fruktene – som å gjøre IT-driften sin karbonnøytral.
Microsoft Norge-sjefen: Må ha flere kvinner for å sikre IT-innovasjon
Løfte IT høyere på ESG-agendaen
Min erfaring er at mange dataintensive bedrifter allerede har begynt å jobbe med energiforbruket i den digitale infrastrukturen sin, blant annet ved å flytte arbeidet til skyen, for å redusere energiforbruk og karbonavtrykk. Sektorer som er noe mindre dataintensive, derimot, ser ut til å prioritere dette lavere. Å løfte IT høyere på ESG-agendaen, vil være et godt sted for disse å begynne. Tross alt bidrar IT i dag med mellom 2,1 prosent og 3,9 prosent av de globale klimagassutslippene, da hovedsakelig fra datasentre.
Digitale tvillinger, IoT-systemer, edge computing, AI og maskinlæring kan gi betydelige bærekraftsfordeler. Men disse teknologiene kommer med sine egne miljøutfordringer. Opplæringen av en enkelt AI-modell kan resultere i nesten fem ganger så mye klimagassutslipp som en gjennomsnittlig bil slipper ut gjennom hele sin levetid. Blokkjeder er også kjent for å være energikrevende. Alle elementer i IT-strategien, fra nåværende maskinvare til sky-bruk og digitaliseringsstrategier, må nøye vurderes fra et ESG-perspektiv.
En retningsendring
Samtidig ser vi at bærekraft i større grad har blitt et krav, med reguleringer som stadig blir strengere. Et eksempel er EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), som moderniserer og skjerper reglene for rapportering på miljø og sosiale forhold. Det vil føre til at 50.000 virksomheter må rapportere i tråd med European Sustainability Reporting Standard (ESRS). Alt tyder på at Norge vil følge EUs direktiv og innføre dette trinnvis. Først ut er store virksomheter i allmenn interesse, som børs, bank og forsikring. Deretter følger resten.
Fikk navn etter en bitter ansatts markering og ble forbudt av Steve Jobs. Nå er de overalt
_logo.svg.png){kind=logo}
EU utvider også sitt Emissions Trading Scheme (ETS), som Norge er delaktige igjennom EØS-avtalen. Dette systemet setter en pris på klimagassutslipp og får virksomheter til å bruke mindre fossilt brensel. De har også en karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM) som gjør at selskaper må betale for CO2-utslipp i importerte produkter gjennom forsyningskjeden.
Som alltid er det klokt å gjøre grunnarbeidet før lovgivningen trer i kraft: Å utvikle en bred strategisk eller til og med taktisk respons, er mye vanskeligere når klokken begynner å tikke og tidsskjemaene er fastsatt.
Tiden er inne for å se på IT på nytt
Med tanke på den enorme muligheten som finnes til å redusere karbonavtrykket fra digital teknologi, kombinert med de kommende endringene i bærekraftslovgivning, mener vi det er viktig at IT-ledere er engasjert i ESG-strategier på tvers av alle bransjer. De kan og bør spille en nøkkelrolle i å levere løsningene som vil ha en langsiktig positiv innvirkning – på miljøet så vel som virksomheten.
Tiden er nå. Mulighetsvinduet er åpent. Det vil ikke forbli åpent for alltid.
Hvor mange kjepper i hjulene skal til før folk ikke orker å starte eget foretak?
