– Kjerring!
Akkurat sånn. Så uventet, så forunderlig og så malplassert som dette.
Nkom-sjefen sto på scenen, ordet han nettopp hadde ytret klart og tydelig inn i mikrofonen hang igjen i lufta over ham. Han smilte litt til sin nestkommanderende som satt på stolraden nærmest.
I publikum ble det gispet og humret. Noen lo en usikker, prøvende latter. Reaksjonene varierte, men alle delte overraskelsen. For vi ble overrumplet, og nå satt vi utmanøvrert og perplekse tilbake.
Lite visste vi at det bare så vidt hadde begynt.
For de innvidde
Private feil er ille nok; man sier noe ubetenksomt til en man har kjær, og føler seg straks ussel.
Men feil som fødes i all offentlighet veier så mye mer. De kan bli skjebnesvangre.
Hvorfor Torstein Olsen omtalte sin gode kollega på denne måten da hun, i tråd med rollen som dagens konferansier, ga ham et velment råd fra sin sitteplass nærmest scenen, vet jeg ikke.
Selvfølgelig mente ikke Olsen noe vondt med det. Kanskje var det bare, som han antydet idet han avsluttet det ellers gode og inspirerte foredraget, et utslag av en internsjargong.
Men slik sjargong kan gjøre vondt når den møter en uinnvidd offentlighet.
Takk for meg
Så var det den avtroppende konsernsjefen sin tur. Jon Fredrik Baksaas var hjertelig til stede, og fremsto dagen igjennom som den mest aktive av alle tilhørerne i salen.
Men på scenen gikk det feil. «Kjerring», sa han i mikrofonen mens han gjorde sitattegnet med fingrene.
Det var ikke hans ord, forklarte han, men et sitat, en referanse til Olsens utbrudd tidligere på dagen.
Dermed var ordet stemplet i lufta for andre gang.
Utenfor var sommerdagen gnistrende lyseblå, og snart var det pause. Jeg tenkte på dattera mi og det faktum at det årlige treffet i Lillesand alltid finner sted like rundt bursdagen hennes.
Alle gode ting er tre
Hvorfor «kjerring» ble dagens ord under Nkom agenda, vet jeg ikke.
De fikk nok tid, alle talerne, mer enn nok tid til å tenke og forstå at det fikk være nok nå, at lyskasteren ikke skulle rettes mer mot dette vanskelige begrepet som aldri skulle vært benyttet i det hele tatt.
Og skjønte de det ikke selv, så fikk de hjelp. For hun tok til motmæle, konferansieren, smilende og lunt som det må være når man er vertinne og dirigent for alle de finstemte instrumentene i konferansemaskineriet. Med glimt i øyet lot hun det skinne igjennom at hun ikke kjente seg igjen i karakteristikken.
Og så var det nødnettsjefen sin tur. Men advarselen til tross: Tor Helge Lyngstøl lot ikke anledningen gå fra seg.
Hun kunne unngått dette ordet, konferansieren, varslet han. Men idet hun gjorde jobben sin og fortalte ham at hans tilmålte tid var i ferd med å gå ut, var det på sin plass å følge opp de foregående talerne.
Så da var det fortjent, da. «Kjerring», sa nødnettsjefen inn i mikrofonen sin.
Jeg tror ikke noen lo.
På det fjerde skal det skje
Hverken konsernsjef Johan Dennelind i Teliasonera eller forbrukerombud Gry Nergård gikk i baret. Det var ikke antydning til kjerringsnakk under deres innlegg.
Men da dagens siste taler kom på scenen, var det der igjen.
– Jeg skal ikke si ordet, sa den nyslåtte statssekretæren.
Vi som satt og hørte på kjente at det bygde seg opp på nytt.
Han strødde litt sukker over demningen som hadde tatt form ved talerstolen denne dagen, og omtalte seg selv som «gubben».
Reynir Jóhannesson har ennå ikke fylt 30 år. Alle vet at han spøker når han omtaler seg selv som gubbe.
Så gjorde han det.
«Kjerringa», sa statssekretæren, stadig med referanse til dagens vertinne.
Gratulerer med dagen
Jeg har ikke nevnt navnet hennes, for hun trenger ikke min hjelp.
Dessuten handler dette om noe langt større enn et enkeltmenneskes møte med fire tettsittende feil under en ellers strøkent gjennomført dag.
I timene som fulgte var det sosialt samvær som sto på programmet, og dagens ord ble diskutert av mange. «Jeg ble rasende og var på nippet til å hoppe opp av stolen», sa en dresskledd herre til meg. «Hvorfor var det ingen som sa noe?», undret en kvinnelig gjest. «Det går faen ikke an», mente noen idet rødvinsglassene hadde begynt å farge språkbruken.
I går var det bursdagen til dattera mi. Jeg håper hun får det stikk motsatte av hva jeg ønsker for kjerringsnakket: Et langt og lykkelig liv.
