Grådige bredbåndsselskaper - eller viktige?

Det er ikke konkurranse på like vilkår dersom en investering gjort av en utbygger, automatisk skal kunne brukes av andre som ikke har investert en krone i nettet, skriver artikkelforfatteren.

Geir Olsen er direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i IKT-Norge.
Debatt
Geir Olsen er direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i IKT-Norge.

Det er ikke konkurranse på like vilkår dersom en investering gjort av en utbygger, automatisk skal kunne brukes av andre som ikke har investert en krone i nettet, skriver artikkelforfatteren.

I et innlegg i Dagens Næringsliv 18. november klager Inger Lise Blyverket og Finn Myrstad i Forbrukerrådet over grådige bredbåndsselskaper og mangel på konkurranse i bredbåndsmarkedet.

Det er både en interessant og viktig debatt. Men det er en debatt med langt flere dilemmaer enn det Forbrukerrådet legger for dagen i sin argumentasjon.

Det systemet vi i Norge har hatt i mange år, ved at private utbyggere tar hele, eller nesten hele, kostnaden ved å bygge ut bredbånd, har vært en suksesshistorie. Utbyggere av mobil- og bredbåndsnett i Norge investert mer enn ti milliarder kroner hvert år siden 2015. I fjor ble det investert hele 13,2 milliarder kroner. Resultatet er bredbåndsnett i verdensklasse, som holder samfunnshjulene i gang – noe som ikke minst ble avgjørende for vår håndtering av pandemien – og som bidrar til at Norge er en av verdens mest digitaliserte nasjoner.

Må få avkastning

Over 93 prosent av husholdningen i Norge har nå tilgang til bredbånd med 100 Mbit/s hastighet eller høyere. Det har skjedd nesten uten offentlig medfinansiering.

Med så store private investeringer er utbyggerne nødt til å få avkastning. Det er derfor ikke uten videre uproblematisk at en investering gjort av en utbygger, automatisk skal kunne brukes av andre som ikke har investert en krone i nettet. Det er ikke konkurranse på like vilkår.

Hadde investeringen blitt gjort av det offentlige, slik tilfellet er i strømnettet, eller slik kobbernettet ble bygget ut av da statlig heleide Televerket, hadde vært en helt annen problemstilling.

Det er heller ikke slik at det store flertallet av oss ikke har konkurranse eller flere leverandører å velge mellom når det gjelder bredbånd. Det er bare om lag 14 prosent av husholdningene som kun har en leverandør eller tilbyder. Resten av oss har to eller flere å velge mellom. Introduksjonen av fast trådløst bredbånd via mobilnettet har også skapt en helt ny dynamikk i bredbåndsmarkedet når det gjelder konkurranse.

Investeringer og konkurranse

På den annen side er det ikke gitt at det å bygge parallelle nett for å oppnå konkurranse er spesielt smart heller. Ikke minst i et klima- og miljøperspektiv er det lite fornuftig å grave de samme grøftene to og tre ganger. I et klima- og miljøperspektiv – og i et konkurranseperspektiv – er flere tilbydere på samme fiberkabler logisk.

Som interesseorganisasjon har IKT-Norge medlemmer som både mener at nettet må åpnes for alle, slik Forbrukerrådet tar til orde for, og medlemmer som har investert betydelige milliardbeløp i utbygging av nett og som har gjort dette under forutsetning av en forventet avkastning og en vurdering av konkurransesituasjonen.

Vi har ikke et standpunkt om at det ene eller andre er rett. Vi mener imidlertid at prinsippet om mest mulig markedsbasert utbygging bør ligge fast, og at det er viktig med politiske rammebetingelser som også i årene fremover legger til rette for et høyt investeringsnivå hos de kommersielle nettutbyggerne, samtidig som det sikres konkurranse mellom aktørene.

Det er fortsatt 160.000 husstander som ikke har tilbud om høyhastighetsbredbånd. De private utbyggerne er svært viktige for at også disse skal få et tilbud om bredbånd med høy kvalitet og godt tilpassede hastigheter.

Forsiden akkurat nå

Til toppen