Hva er mest fremtidsrettet? Fiberbredbånd, hybridbredbånd med mye fiber, koaksialkabler som løper videre der fiberen stopper for å trekke pusten, VDSL som presser ny glød inn i gammelt kobber, eller LTE som ikke trenger kabler i det hele tatt?
Er GPON bedre enn EPON, og slår WDM egentlig Docsis, tror du? Skal fiberen være mørk eller sprutende av lys, bør vi ikke holde et øye med vektoriseringsteknologien som snart tar kobberkablene til smeltepunktet, eller er det aktivt Ethernet som er framtida?
Spørsmålene er mange, svarene går som pistolskudd i alle retninger, og når bransjens fremadstormende cowboyer kommer på døra og fyrer av sitt nådeløse teknologivokabular, kan noen og hver kjenne dødsangst og framtidsutsikter blande seg sammen i en tjæreaktig ISDN-saus som sakte, akk så sakte, mørklegger hjernen, tetter luftveiene og åpner lommeboka.
Løgn på løgn
Jeg vet kun dette: Det lyves i telebransjen.
I hvert fall hevdes det at det lyves. Og hvis det ikke er sant at det lyves, er påstanden en løgn.
Altså lyves det uansett i telebransjen.
I fjor sommer, under et pressetreff som egentlig handlet om hva vi kan klemme ut av dagens og morgendagens kabelteknologi, kom Gets Øyvind Husby med et inspirert utfall mot Altibox.
Han var harm og vred og uendelig lei av Altibox-representanter som hamrer ned dørene til folk og forteller dem at de er Morgendagen selv, at det eneste som kan redde nabolaget fra den evige bakevje er fiberteknologien, og at hele sameiet, borettslaget eller nabolaget – halleluja! - sporenstreks må bytte.
Bytte seg bort fra Get, for eksempel.
Husby viste til et eksempel fra Nordstrand i Oslo, hvor Altibox-selgerne angivelig skulle ha kapret en god håndfull Get-kunder ved å fortelle dem at Get ikke holder tritt med utviklingen. Påstanden fra Husby var at Altibox overbeviste kundene om at Gets teknologi er utdatert og snart moden for skraphaugen.
Da jeg noe senere spurte administrerende direktør Anne Berit Rørlien i Viken fiber om hun kjente seg igjen i påstanden, var svaret nei. Hun kunne ikke se at Viken, som pusher Altibox i det aktuelle området, hadde kapret større kontrakter på Nordstrand den senere tiden.
– Når det er sagt er konkurransen om kundene hard, men det betyr ikke at hverken Gets eller våre selgere skal oppføre seg uredelig. Når en kunde bestemmer seg for å tegne kontrakt med oss, så skal det være basert på nøytral faktainformasjon om hvorfor fiber er en rask og stabil kommunikasjonsløsning, og ikke løgn om andre konkurrenters teknologivalg. Dette holder vi oss for gode for, og det håper jeg Get også gjør, svarte Rørlien i en epost.
Jeg purret på Husby for å få en kommentar, men Husby er en travel mann, og det hender det jeg er også, og vi fant ikke tid til broderier før det hele hadde gått i glemmeboka.
For Get vokser som bare det. Og krigen fortsetter.
Krangel i Ullensaker
På Jessheim i Ullensaker, for eksempel. Ikke mange rullebanelengdene unna landets hovedflyplass Gardermoen, kan lokalavisa Romerikes blad fortelle at Get irriterer de lokale kabel-tv-selskapene med det som oppfattes som uriktig markedsføring.
Da kommer Altibox ned for landing i nabolaget og vil ha et ord med i laget, de også.
Direktør Jon Birger Ellingsen, som har ansvaret for kommunikasjon, marked og forretningsutvikling i Viken fiber, sier til lokalavisa at selskapet gjerne vil tilby fiber - en løsning han mener er «dagens og ikke minst fremtidens løsning for kommunikasjon, informasjon og underholdning i hjemmet».
Han synes det er bra at ulike tilbydere kjemper om de samme kundene. Men han har et råd han synes alle skal ta med seg på veien:
– Sørg for at tilbudene er identiske. Når noen sier de selger fiber, så sjekk hva slags fiber det er snakk om, om det er et fullskalafibernett, sier han til Romerikes blad.
For det er jo det man må ha. Eller hvordan var det nå igjen?
Nei, mener norgessjef i Telenor, Berit Svendsen.
Hun er litt av en fiberentusiast, men slett ikke enig i at den eneste vei til frelse går via optiske kabler.
Ikke så rart, tenker du kanskje, for hun selger jo VDSL, kabelbredbånd og fiberbredbånd om hverandre. Og 4G på kjøpet.
Men burde ikke det bety at hun er den som er best posisjonert i hele kongeriket til å uttale seg, da?
Farta avgjør
Det er farta, ikke teknologien, som avgjør, sier Husby i Get. Han mener Altibox-retorikken, som setter to streker under symmetri og kaller det fasit for framtida, bare er en avledningsmanøver.
– Hvis jeg selger deg 10 Gbit/s nedstrøms og 1 Gbit/s oppstrøms, har du da ikke mer enn du trenger? spurte Husby journalistene i fjor.
Og la til:
– Eller blir det bedre hvis jeg justerer ned farta på nedstrømstilbudet mitt til 1 Gbit/s sånn at farta er symmetrisk?
Han har et poeng. Når Docsis 3.1 er på plass en gang i 2015, er det nettopp sånn rundt regnet 10 Gbit/s og 1 Gbit/s som vil være de nye yttergrensene ned og opp for Gets teknologi.
Grenser som går langt utover det som markedet etterspør og trenger per 24. mars 2014.
Men krigen ebber ikke ut av den grunn. Se på Rogaland, for eksempel, hvor Lyse skal sette opp farta på bredbåndet med 40-gangeren.
– Vi tar rett og slett Rogalands innbyggere til neste generasjons Internett, sa administrerende direktør i Lyse fiber, Stian Røisland, til Nrk.no for få dager siden.
Han ble straks parert av regionssjef Arve Myrland i Get:
– Det er ikke behov for dette i dagens marked. Dette er skapt fordi noen har sagt det er trendy, men er egentlig noe kundene ikke har bruk for, sa han.
Og hva sier Berit Svendsen? Hun sier at det ikke spiller noen rolle hvilken teknologi det er som leverer varene, så lenge kundene får den opplevelsen de skal ha.
Én klubb til hver
For litt over en måned siden ble det arrangert fiber-til-hjemmet-konferanse i Stockholm. Arrangøren var FTTH Council Europe.
Og i perioden 11.-13. mars var det kabelfolket sin tur i Amsterdam. Arrangør var Cable Europe.
I Norge har vi paraplyorganisasjonen IKT-Norge. Den skal passe både kabelfolk, fiberfolk og mange andre.
Det kan i noen sammenhenger være litt vel raust, mente noen og startet Fiberforeningen - som ikke bryr seg noe særlig om kabelfolket.
Kanskje var det derfor opptil flere fra IKT-Norge ringte meg i fjor høst da Fiberforeningen kalte inn politikere og presse til valgmøte i Oslo.
– Skal vi kanskje ha en egen ISDN-forening? spurte generalsekretær Per Morten Hoff i IKT-Norge meg gjennom telefonrøret.
Han var fortørnet over det han oppfattet som politisk amatørskap fra Fiberforeningen, og mente særinteresseorganisasjoner bidrar til å forvanske det politiske påvirkningsarbeidet som hele telesektoren er ment å nyte godt av.
Når kunder og politikere knapt vet forskjell på en megabit og en gigabit, er det vanskelig å være både selger og lobbyist.
Mitt råd til dem alle er å puste rolig. Bredbåndet må gjerne være hurtig, men avgjørelsene skal likevel tas sakte.
Også når det ringer på døra eller i telefonen.
