MOBIL

Det finnes ikke noe som heter en gratis virtuell lunsj

Vi lever i en kommersiell verden der data om brukerne er stor butikk, skriver Thomas Tømmernes, IT-sikkerhetssjef i Atea.

Vi må bli mer skeptiske til hvilke apper vi laster ned til mobiltelefonen, mener Thomas Tømmernes, IT-sikkerhetssjef i Atea.
Vi må bli mer skeptiske til hvilke apper vi laster ned til mobiltelefonen, mener Thomas Tømmernes, IT-sikkerhetssjef i Atea. Foto: Ane Svensli
Thomas Tømmernes, sjef for IT-sikkerhet i Atea Norge
14. mai 2020 - 07:25

Hvor ofte må man ikke dele eller akseptere informasjonskapsler for å få lese innhold? Vi kan først som sist akseptere at det ikke finnes noe om heter en gratis virtuell lunsj. All trafikk på nettet blir overvåket på en eller annen måte. Stort sett for å optimalisere brukeropplevelser, tilpasse reklame og pirre nysgjerrigheten din til å klikke på annonser eller artikler.

Om du blir tilbud noe gratis som du ønsker å bruke, bør grunnregelen være at man er skeptisk og leser brukervilkårene nøye. For på en eller annen måte skal utvikleren av appen eller programvaren ha betalt. Så altfor ofte er det dine data som er betalingen, uten at du selv nødvendigvis er klar over det.

Folk beveger seg mindre ute og de fleste utviser sosial distansering og jobber fra hjemmekontor. Stadig flere byer og myndigheter tar også i bruk teknologi som et hjelpemiddel under viruspandemien.
Les også

Slik vil de spore mobiltelefonene våre under korona-krisa

Posisjonsdata sporer oss  

Det går nå en storm av meninger i de politiske miljøer etter NRK-avsløringen i helgen. Den viste at våre posisjonsdata blir solgt videre og kan spores til enkeltpersoner. Vi er med andre ord med ett bein inne i en spionnovelle. Der noen kan benytte apper på telefonen din til å overvåke og danne seg et bilde av deg og ditt liv. Uten at du er klar over dette. Vi har jo alle sett filmer og serier der lovens lange arm benytter peileutstyr, og finner både skurker og forsvunnede personer via deres mobiltelefoner. Vi bare trodde ikke at dette gjaldt våre egne posisjonsdata.

Både Datatilsynet og Forbrukerrådet har reagert kraftig på avsløringen, og skal granske saken. Avsløringen til NRK er bare ett eksempel på hvordan en stor bransje lever av våre data. Om det er ulovlig eller ikke, skal Datatilsynet se nærmere på. Det er jeg glad for. Vi trenger å få slått fast om dette er ulovlig, og vi må få vite enda mer om hvor utbredt salget av våre data er. Samtidig mener jeg at vi som forbrukere også kan gjøre enda mer for å beskytte våre digitale spor, slik at de ikke utnyttes av kommersielle eller kriminelle.

Ingen tvinger oss

Her er det viktig å huske at det er vi som forbrukere som selv har skrudd på posisjonering på telefonen vår. I dag er funksjonaliteten så god at du kan bestemme ned til hver enkelt app hvilke som har rettigheter til å benytte denne informasjonen. Ingen har tvunget oss til bruke posisjoneringen. Men det er veldig praktisk i mange tilfeller, derfor gjør vi det i større og større grad.

Vanlige apper vi ofte bruker med posisjonsdata er Facebook, Snapchat og Google Maps. De gir oss rett og slett bedre tjenester når vi slår på posisjoneringen. Likevel vil jeg anbefale alle å være mye mer bevisst når du har «på» og «av» din egen posisjon. Og ikke minst. Hvilke apper du tillater at har tilgang. 

Det vi kan gjøre som forbrukere, uansett alder, er å bli mer skeptiske til hva vi laster ned på våre mobile enheter. Hvor mange apper har du på din telefon som du ikke bruker? Vet du hva de deler av data? Er dette greit for deg? Den typen digital bevissthet er gull verdt inntil myndighetene har fått rensket opp i deler av bransjen som potensielt er ulovlig, eller som opptrer i gråsonene av lovgivningen.

Inntil skrivelysten tar meg igjen er jeg relativt lett å spore på hjemmekontoret, og følger helsemyndighetenes retningslinjer som resten av mine kollegaer.

Det danske vedtaket peker på et sentralt personverndilemma: Overføring av personopplysninger er ofte innebygget i produktet, og produktet blir dårligere om man ikke tillater delingen.
Les også

Krever endringer: Mener barnas Chromebook-bruk på skolen er ulovlig

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra