5G-utbygging

Danske teleselskaper: Lovverket blokkerer god 5G -dekning i distriktene

Danske teleselskaper sliter med å følge de nye 5G-frekvenslisensenes lovpålagte krav om dekning i spredt befolkede områder. Strenge krav til byggetillatelser i distriktene gir lang saksbehandlingstid og avslag på å sette opp mobilmaster. Utfordringen er den samme i hele Europa, mener Ericsson.

5G-utbyggingen i Danmark hindres av distriktshensyn, mener teleselskapene.
5G-utbyggingen i Danmark hindres av distriktshensyn, mener teleselskapene. (Illustrasjonsfoto: Telenor)

Danske teleselskaper sliter med å følge de nye 5G-frekvenslisensenes lovpålagte krav om dekning i spredt befolkede områder. Strenge krav til byggetillatelser i distriktene gir lang saksbehandlingstid og avslag på å sette opp mobilmaster. Utfordringen er den samme i hele Europa, mener Ericsson.

Alle skal ha tilgang til en stabil mobilforbindelse, uansett hvor de bor. Dette var det politiske kravet fra den danske regjeringen og Folketinget da en rekke ettertraktede 5G-frekvenser ble lagt ut på auksjon i vår.

Det er derfor pekt ut 334 geografiske områder der teleselskapene må garantere god dekning i årene fremover hvis de ønsker tilgang til ettertraktede 5G-frekvenser. Nå opplever de samme teleselskapene utfordringer med lang saksbehandlingstid og avslag når de søker om å sette opp mobilmaster i områdene der de er forpliktet til å sikre god mobildekning.

Slik lyder kritikken fra bransjeorganisasjonene Teleindustrien og Dansk Erhverv, og de peker på planloven – som omtrent tilsvarer den norske plan- og bygningsloven – som den sentrale utfordringen.

– De gjeldende reglene setter veldig trange rammer for utstedelse av tillatelser for nye mobilmaster og er en barriere for mobilselskapenes utbygging i distriktene. Resultatet er lange saksbehandlingstider, avslag, innvendinger og klagesaker, og i praksis forhindrer det utbyggingen av mobildekningen, selv i områder der det er stilt dekningskrav, sier Jakob Willer, som er direktør i Teleindustrien.

Vil ha mobil, men ikke master

Folketinget skal revidere planloven i høst, og her er det behov for å ta et kritisk blikk på distriktstillatelsene, mener de danske teleselskapene.

Ifølge Teleindustrien må det settes opp mellom 400 og 500 nye mobilmaster hvis de tre danske mobilnettoperatørene – TDC NET, Telia/Telenor og 3 – skal kunne leve opp til dekningskravene som ble stilt for de 334 områdene i forbindelse med det siste frekvensanbudet, som ble arrangert i vår.

Og det siste som har skjedd, er at TDC er blitt nektet å sette opp en 48 meter høy mobilmast i et naturområde nær Esrum på Nord-Sjælland. Det bestemte bystyrepolitikerne i Gribskov kommune i juni.

– Må lempe på reglene

– De snevre rammene i planloven gjør det vanskelig for mobilselskapene og kommunene å finne passende steder for mastene. Dette skaper store forsinkelser i saksbehandlingen og gjør det vanskelig å få utstedt distriktstillatelser. Det kan også være vanskelig å finne interesserte grunneiere når mastene ifølge reglene først og fremst skal plasseres i bymessig bebyggelse eller i tilknytning til høye konstruksjoner. Det skaper naboklager og innvendinger. Det er behov for å lempe på reglene, slik at telemaster også kan tillates i landlige områder, for eksempel i områder som skal skape le eller ved en gruppe trær, sier Jakob Willer.

Han foreslår konkret at kravet om distriktstillatelser fjernes eller at det gis bedre betingelser i områder der det er satt dekningskrav.

Kan redusere naboklager

Teleselskaper rundt om i Europa har slitt med mobilmaster som er blitt satt i brann av aktivister som frykter strålingsfare fra 5G. I Danmark er tre mobilmaster nylig blitt forsøkt påtent eller det er helt betong på dem.

En del av forklaringen på at flere klager på plasseringen av mastene, kan være at teleselskapene må sette dem opp i byområder fordi de nektes tillatelser i distriktene. Det sier bransjeorganisasjonen Dansk Erhverv.

– Det er synd at teleselskapene må plassere master i nærheten av hus i urbane strøk fordi de får avslag på distriktstillatelser, som ellers teknisk ofte gir bedre dekning. Hvis samfunnet krever god mobildekning, må det også være en rimelig mulighet for faktisk å leve opp til kravene, sier Poul Noer, fagsjef for telepolitikk i Dansk Erhverv.

Han peker også på nødvendigheten av å få regulert prisen på masteleie når teleselskapene ønsker å sette opp mobilmaster på offentlige eiendommer.

– Det er dessverre langt frem til det nye offentlige eiendomsvurderingssystemet fungerer, og frem til da må vi se på løsninger for å unngå overpris, slik vi har sett flere eksempler på, sier Noer.

Utrullingen av 5G handler ikke bare å gi teleselskapene bedre arbeidsforhold. Mange bedrifter og innbyggere er avhengige av en god mobilforbindelse, spesielt i avsidesliggende områder.

– Jeg har sett mange eksempler på selskaper som virkelig setter pris på gode 5G-forbindelser i det danske sommerlandet – også ved sjøen, der nettforbindelsen er avgjørende for eksempel for reiselivsnæringen, sier Noer.

Gjentar feilen fra 4G

De danske teleselskapene er ikke alene om å peke på reguleringer som den største begrensningen for rask utrulling av 5G. Det samme sier svenske Ericsson, som leverer 5G-utstyr over hele verden.

Arun Bansal er Ericssons toppsjef i Europa, og han advarer nå om at Europa er i ferd med å gjenta situasjonen som oppsto i kjølvannet av lanseringen av 4G for 10-15 år siden, da Europa haltet etter USA og Asia. Ifølge Ericsson gikk det ut over jobber og eksport i andre teknologisektorer fordi europeiske IT- og utviklingsselskaper altfor sent kom i gang med å utvikle apper til mobile plattformer med behov for konstant nettverkstilkobling.

– Med 4G lå Europa tre-fire år bak USA og Asia, og det er en vesentlig forklaring på at det i dag er svært få enhjørninger (selskaper verdsatt til over 1 milliard dollar, red.anm.) i plattform- og appindustrien i Europa. Vi ser den samme trusselen med 5G i dag, sier Bansal på en pressekonferanse om det europeiske 5G-etterslepet.

Han nevner at 5G-brukere i dag opplever veldig ulike hastigheter avhengig av hvor i verden de er. I kinesiske Beijing eller sørkoreanske Seoul er nedlastingshastigheten i gjennomsnitt 300 Mbit/s, mens de fleste europeiske byer ligger på 150 Mbit/s.

I tillegg til treg og tungvint saksbehandling for å få sette opp mobilmaster, peker han på to andre barrierer.

For det første har mange europeiske myndigheter vært trege med å åpne tilgangen til de mest attraktive 5G-frekvensene, som ligger rundt 3,5 GHz.

– 3,5 GHz er det mest optimale 5G-frekvensbåndet akkurat nå, for det er et nytt spektrum med store kanaler, og derfor blir 5G-opplevelsen mye bedre og mer effektiv, sier Bansal.

I Danmark ble disse frekvensene først lagt ut i juni i år etter en lang og forsinket frekvensauksjon. Andre europeiske land, som Nederland og Belgia, har ennå ikke gitt dem ut. Og en nederlandsk domstol forsinket utrullingen av 5G ytterligere fordi satellittselskapet Inmarsat bruker 3,5 GHz-frekvensbåndet til alarmanrop over 112 og derfor har klaget på faren for å miste tillatelsen.

Slik er det ikke i Sør-Korea, der 95 prosent av landet i dag er dekket av 5G med 3,5 GHz -frekvenser. I Europa er det bare rundt 10 prosent.

Omvendt spektrumstrategi

Ericsson ergrer seg også over spektrumstrategien som ble valgt av de danske telekom-myndighetene, der det først ble frigitt spektrum i lavere frekvensbånd – i Danmark ved 700 MHz – og først etter det ble åpnet for de høyere 3,5 GHz.

Dette betyr at de første 5G-opplevelsene har vært skuffende for mange brukere som har opplevd hastigheter som ikke overstiger 100 Mbit/s – noe som minner om 4G i dag – og ikke de høye hastighetene som leverandører og operatører har lovet kundene.

– Mange har rett og slett blitt skuffet fordi opplevelsen ikke svarer til forventningene, sier Bansal.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren. 

Les også

 

 

 

Forsiden akkurat nå

Til toppen