Basestasjon.

En fast radiostasjon (sender og mottaker) som sørger for at signaler i et mobiltelefonsystem blir videreformidlet til/fra et begrenset område (celle). Hver mobiloperatør har i prinsippet egne basestasjoner, det være seg i GSM- eller UMTS-nett, men kan samarbeide om lokalisering. Forskjellige basestasjoner benytter forskjellige frekvenser for å unngå interferens. På amerikansk kalles en basestasjon "cell site". Basestasjon brukes også om trådløse nett og betegner da enheten som distribuerer radiosignaler innen WLAN. I GSM består en basestasjon av en BTS (Base Transceiver Station), som kommuniserer med mobiltelefonene, en BSS (Base Station Controller), som styrer forbindelsen, en MSC (Mobile Switching Center), som identifiserer og lokaliserer oppringeren og ruter forbindelsen videre, en HLR (Home Location Register), som er en database med kundeinformasjon, en VLR (Visitor Location Register), som kontrollerer mobilbrukerens abonnementstatus og lokasjon, en AuC (Authentication Center), som kontrollerer brukerens hemmelige nøkkel på SIM-kortet, og en EIR (Equipment Identity Register), som identifiserer mobiltelefonens egenskaper.