5G

– 5G-nettet er til fordel for teleoperatørene, ikke forbrukerne

Professor Josef Noll, som var med på å utvikle 3G-nettet, er svært kritisk til 5G-nettet: – Konstruert for å øke teleoperatørenes inntekter, sier han.

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) og direktør Jenny K. Lindqvist i Ericsson under en pressekonferanse om 5G-teknologi i Telias lokaler i Nydalen i Oslo i oktober 2019
Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) og direktør Jenny K. Lindqvist i Ericsson under en pressekonferanse om 5G-teknologi i Telias lokaler i Nydalen i Oslo i oktober 2019 (Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix)

Professor Josef Noll, som var med på å utvikle 3G-nettet, er svært kritisk til 5G-nettet: – Konstruert for å øke teleoperatørenes inntekter, sier han.

Denne artikkelen er levert av Titan.uio.no, en nettavis utgitt av Universitetet i Oslo (UiO).

Professor Josef Noll ved UiOs Institutt for teknologisystemer (ITS) har ikke mye til overs for det femtegenerasjons mobilnettet (5G) som er i ferd med å bli introdusert i Norge – og mange andre land. I midten av mars åpnet Telenor 5G-nett i Kongsberg, Elverum, Bodø, Askvoll, Fornebu, Kvitfjell, Longyearbyen, Spikersuppa i Oslo og i Trondheim – og det kommer mer. Både Telenor og Telia har store planer om å fortsette åpningen av 5G-nettet i 2020.

Er det dekning her? UiO-professor Josef Noll måler bredbåndsdekningen i rurale områder i Tanzania.
Er det dekning her? UiO-professor Josef Noll måler bredbåndsdekningen i rurale områder i Tanzania. Foto: Elibiraki Mwakapeje

Men det kommende 5G-nettet har allerede fått kritikk fra flere kanter, både seriøse og useriøse. På den seriøse siden finner vi blant annet Politiets sikkerhetstjeneste: De har advart om at det økende antallet oppkoblede enheter som kommer når 5G-nettet gjør «tingenes internett» («Internett of Things – IoT) til en realitet, også vil øke faren for nettangrep.

På den andre siden finner vi konspirasjonsteoretikerne som forsøker å koble 5G-teknologien til koronaviruset, eller at strålingen fra 5G-nettet er kreftfremkallende. Korona-påstanden er tilbakevist av Faktisk.no, og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har avvist kreft-påstanden. Strålingen fra de nye 5G-antennene er for øvrig svakere enn fra de gamle 4G-antennene.

Les også

Betalingsviljen er liten

Nå som 5G-nettet er i ferd med å bli virkelighet, sier professor Josef Noll at teknologene og forretningsinteressene har fått altfor stor plass i utviklingen av nettet.

– Samtidig er forbrukernes og samfunnets behov blitt nedprioritert. Det betyr i praksis at det stort sett er teleoperatørene som kommer til å høste fordelene av 5G, mener Noll.

– Telekom-operatørene har opplevd at etterspørselen etter mobilnett har økt hele tiden, men samtidig har viljen til å betale vært ganske konstant. I Norge er det i dag bare noen få som vil betale mer enn 400 kroner måneden for å være på mobilt nett. De fleste er ikke interessert i å betale stort mer enn 200 kroner måneden, påpeker Noll.

Ifølge Noll har den manglende betalingsviljen vært en stor utfordring for telekom-operatørene, men nå håper de at 5G og «tingenes internett» skal løse problemet og gi dem økte inntekter. Teknologien skal nemlig gjøre det mulig å ha opptil én million enheter tilkoblet pr. kvadratkilometer, ifølge Wikipedia.

Det kan i så fall bety at TV-er, brødristere, kjøleskap, biler, lyskilder, røykvarslere, barneleker, vannkokere, termostater, kameraer og mye mer i de tusen hjem kan være på mobilnettet, slik at du kan fjernstyre dem via en smarttelefon. Lysene i leiligheten kan slå seg på når du nærmer deg huset, kjøleskapet sier fra hvis du er tom for melk og så videre.

5G-nettet byr ikke på store fordeler for folk flest, sier professor Josef Noll
5G-nettet byr ikke på store fordeler for folk flest, sier professor Josef Noll Foto: UiO/ITS

– Dette er jo en fantastisk forretningsmodell, sett fra telekom-operatørenes side! Men baksiden av medaljen er at alle disse dingsene må ha sitt eget SIM-kort hvis de skal være på 5G-nettet, og da må du selvfølgelig betale en månedlig avgift. Hvis du betaler 10 kroner måneden for hvert SIM-kort og har 100 «dingser» i huset, betaler du plutselig 1000 kroner måneden bare i konstante avgifter. Dette blir en gullgruve for operatørene, fordi du betaler mye penger for en nettrafikk som i praksis er svært liten, mener Noll.

– De smarte forbrukerne kan heldigvis vri seg unna mye av dette ved å koble opp «dingsene» i boligen til det trådløse nettet de allerede har. Vi har jo allerede løsninger som ZigBEE og Bluetooth Low Energi (BLE) som tar seg av dette, og flere løsninger er underveis. Et SIM-kort for alle mobile enheter kan jeg forstå, men alt som er i huset kan vel like godt koble seg opp på hjemmenettet, tilrår Noll.

Ikke for vanlige mobilbrukere

Josef Noll tror heller ikke at 5G-nettet kommer til å by på store fordeler for folk flest. De fleste klarer seg allerede fint med 4G eller kablet internett når de for eksempel skal strømme filmer eller TV-serier. Det går jo også an å slå på lyset selv når man kommer hjem.

Fakta

  • Det nye 5G-nettet vil åpne for hastigheter i mobilnettet som ligger høyt over det som er mulig med dagens 4G-nett.
  • Forsinkelsen i nettet skal være vesentlig lavere enn i dagens 4G.
  • Nettet skal være tre-fire ganger så effektivt på å utnytte frekvenser som 4G.
  • Nettet kan også «skivedeles». For eksempel kan nødnettet være en integrert del av 5G-nettet og få prioritet foran alle vanlige brukere.

– Utbyggingen av 5G vil i første omgang være viktigere for industri og bedrifter av forskjellige slag. Operatørene ønsker blant annet å komme inn i prosessindustrien, hvor fabrikkene kan betale godt for å bruke trådløse sensorer til å overvåke produksjonsprosessene. 5G-nettet er også en forutsetning for innføringen av selvkjørende biler. Kommunikasjon på 4G mellom biler er ikke pålitelig nok, sier Noll.

Professor Noll er for øvrig skuffet over at 5G-nettet er i ferd med å bli utbygd mens det gamle 4G-nettet fortsatt har huller.

– Jeg hadde egentlig forventet at 4G skulle bringe oss mobilt bredbånd overalt og at «bredbånd til alle» dermed skulle være en av hoveddriverne med 5G. Men nå skryter operatørene av at 5G skal levere et nett som gir deg en hastighet på 100 Megabit pr. sekund (Mbit/s) når som helst du trenger det, men i strategiene står det ingenting om å levere den hastigheten hvor som helst du trenger det. 5G-nettet kommer til å medføre at det digitale skillet – kløften mellom de som er på nett og de som er utenfor – blir enda større enn i dag, påpeker han.

Digitalt skille også i Norge

Det digitale skillet er et fenomen som mange helst forbinder med den fattigere delen av verden, men professor Noll understreker at også Norge er rammet av dette.

Forutsetning for bærekraft: Josef Nolls samarbeidspartner, Rashid Ally, installerer internett på en skole i Tanzania. Foto: UiO

– Så sent som i 2018 var det fortsatt slik at åtte prosent av befolkningen i Norge ikke hadde internett i det hele tatt, og 26 prosent hadde ikke mobilt bredbånd i sitt telefonabonnement. Hvis du tenker etter, har du sikkert en onkel eller en bestemor som er blant disse, antyder Noll.

Men det står ikke til å nekte at det digitale skillet – for ikke å si den digitale avgrunnen – er mye verre i mange andre land.

– Den ferskeste oversikten viser at det fortsatt er 3,9 milliarder mennesker i verden som ikke er på internett. De er altså ikke med på det digitale toget i det hele tatt. Jeg har også sett noen helt ferske tall fra Ericsson, som har beregnet at hele 45 prosent av all kommunikasjon i landene sør for Sahara er 2G-basert. Jeg kan forstå dette fra et forretningsmessig perspektiv, men det er jo katastrofalt fra et samfunnsperspektiv at disse stedene hverken har 3G eller 4G, sier Noll.

Han presiserer at Ericssons tall gjelder den reelle trafikken. Selv om det skulle finnes 3G-nett i disse områdene, har mange bare 2G-telefoner. Derfor er andelen av 2G-trafikk så høy.

Les også

Drømmer om det lette internettet

Josef Noll har solid faglig bakgrunn for å kritisere 5G-nettet, for han har jobbet med telekom-teknologi siden lenge før årtusenskiftet. Han var blant annet med på utviklingen av 3G-nettet i Telenors forskningsavdeling på slutten av 1990-tallet. Da Telenor flyttet til Fornebu i 2001, begynte han å se seg om etter nye utfordringer. I 2005 begynte han som professor ved UiO med Universitetsstudiene på Kjeller (UNIK) som arbeidsplass. UNIK er senere blitt til Institutt for teknologisystemer (ITS) ved UiO.

I 2014 var Noll en av initiativtagerne til etableringen av stiftelsen Basic Internett, som utvikler teknologiske løsninger og en forretningsmodell for en verden hvor alle skal ha fri tilgang til informasjon om helse, utdanning og muligheter for selvutvikling. Denne «freemium»-modellen (fri + premium) kaller han «Internett Lite», og ifølge Nolls forskning skal denne modellen være lønnsom for både teleoperatørene og samfunnet.

Veien skal være gratis for fotgjengere

Hovedprinsippet bak «Internett Lite» er altså at alle skal ha fri tilgang til informasjon på internett og betale for bruk av bredbånd.  Dette er ikke aktuelt bare for fattige land, mener Noll.

– I Norge kan en slik freemium-modell gi deg fri tilgang til offentlig informasjon, for eksempel busstider og kjøp av en bussbillett, mens du betaler for YouTube, TV 2 og strømmetjenester. Parallellen er at det skal være gratis å gå eller sykle på en vei, men du må betale bompenger hvis du vil kjøre bil i full fart. Dette kan enkelt løses på internett ved å bruke nettverksprotokoller som for eksempel Accelerated Mobile Pages, som rett og slett sier at du får lese forenklede nettsider med bare tekst og bilder uten å betale noe, mener Noll.

Denne utviklingen er allerede underveis i India, hvor kjempenasjonens rikeste mann – Mukesh Ambani – er hovedaksjonær i kjempekonsernet Reliance Industries. Det konsernet eier igjen telekom-konsernet Reliance Jio Infocomm Limited, som Noll besøkte i 2018. Da diskuterte han bruken av «Internett Lite» med Jio. Men Jio var ikke interessert, de tilbød allerede sine kunder et abonnement som gir tilgang til 1,5 GB pr. døgn i tre måneder for vanvittig lave 76 kroner. Altså: En hårsbredd over 25 kroner måneden for 1,5 GB hver eneste dag.

– Her i Norge betaler vi jo veldig mye mer for en sånn tilgang! Mukesh Ambani og Jio gjør dette fordi de mener at pengene ikke skal ligge i tilgangen til nettet, men i tjenestene som nettet gir tilgang til. Dette er de indiske myndighetene enige i, fordi de mener at digital inkludering er en viktig del av samfunnssikkerheten, analyserer Noll.

Ønsker strengere regulering

Nå håper Noll at myndighetene i Norge og andre land skal gå sterkere inn i reguleringen av teleoperatørene for å sikre at alle skal ha fri tilgang til informasjon. Det er betenkelig at private aktører skal bygge ut samfunnets infrastruktur med rent fokus på inntjening og ikke med fokus på våre norske verdier, som blant annet at «alle skal være med», sier han.

Det blir i så fall ikke første gang myndigheter griper inn, for de fleste husker vel fortsatt de skyhøye roaming-gebyrene vi tidligere måtte betale med en gang vi forlot Norge. Men i 2017 satte EU-kommisjonen ned foten og innførte nye felleseuropeiske regler om bruk av mobiltelefon på reise i utlandet. De nye reglene innebar at brukerne ikke skal betale ekstra for samtaler, SMS eller datatrafikk når de er på reise i andre EU/EØS-land.

– Til syvende og sist handler Internett Lite og Freemium-modellen om bærekraft. Freemium-modellen betyr at alle har tilgang til informasjon, samtidig som den gir inntekter til å bygge ut tilgang til internett. Vi vil ikke klare å nå FNs bærekraftsmål hvis ikke alle får fri tilgang til digital informasjon, og jeg kan ikke se hvordan 5G bidrar til økt samfunnsnytte og en bærekraftig framtid, sier Noll.

Josef Noll er ikke alene om den kritikken. Han støtter seg blant annet på Kate Gilmore, som er FNs visekommissær for menneskerettigheter.

– Internett hadde muligheten til å rive ned det digitale skillet. Men internett har feilet grovt, fordi skillet er større enn noensinne, sier Gilmore.

Denne artikkelen er levert av Titan.uio.no, en nettavis utgitt av Universitetet i Oslo (UiO).

Les også

Forsiden akkurat nå

Til toppen