Høylytt utstyr

For se nærmere på det fysiske systemet som utgjør programbanken, beveger vi oss vekk fra kantinen og ned i kjelleren. Etter hundrevis av meter med enorme ganger, bratte trapper, forbi store verksteder og rekvisitlagre, begynner vi å høre hintet av en umiskjennelig lyd: Det dype og høylytte suset fra en serverpark.

Reiten drar opp en stor, grå dør, og lyden slår mot oss. Vi må snakke betydelig høyere sammen nå, der vi står midt mellom serverskapene. Håret til både undertegnede og Johnsen blafrer i vinden fra arsenalet av vifter som kjøler ned utstyret – og oss.

– Her hadde vi opprinnelig mange flere skap med servere, men produsenten av lagringsløsningen har fått gjort den mye mer kompakt over de siste årene, roper Johnsen.

Serverparken inneholdt langt flere lagringsbokser før – men med stadig større disker har det blitt mindre plassbehov. Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no

Disse lagringsboksene har en kapasitet på 29 000 timer med film. Denne plassen bruker NRK til film som det arbeids med akkurat nå. — Disse lagringsboksene har en kapasitet på 29 000 timer med 50 Mbit/s-video. Denne plassen bruker NRK til video som det arbeides med akkurat nå. Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no

De to radene med serverskap som vi står midt mellom utgjør hovedserveren i Oslo. Til venstre står lagringsløsningene, et system som byr på omtrent 750 terabyte. Det er nok til rundt 29.000 timer med video i 50 Mbit/s, og det kalles et «produksjonsdomene». Bakgrunnen for navnet er at denne plassen brukes av de NRK-ansatte når de skal jobbe med ett eller flere videoklipp – som når en reportasje skal redigeres. Da lastes alle klippene inn her, før de så behandles. Totalt blir det laget omtrent 2000 klipp hver dag, og det er bare på Marienlyst.

– Nyhetene har sitt eget domene, som er spisset for nyhetsproduksjon med et eget serverbasert nyhetsredigeringsverktøy, forteller Ole Andreas. Nyhetsredaksjonene, som Dagsrevyen, har en egen server tilgjengelig med en kapasitet på 80 terabyte, eller 3500 timer med video.

Den høyre raden med servere utgjør alle støttesystemene rundt programbanken, altså alt som ikke utgjør selve lagringsløsningen.

– Dette systemet tåler at mange laster på det med full hastighet, samtidig, forteller Reiten.

Før programbanken ble tatt i bruk i 2007, hadde NRK en serie av mindre systemer rundt omkring, små «øyer» som de to kollegene kaller dem. Men selv om hovedkontoret i Oslo nå utgjør den største lagringsbasen, er den på ingen måte den eneste i landet. Spredt rundt på de norske distriktskontorene finnes det også 13 andre servere med en total kapasitet på 457 terabyte, eller 17.800 timer i 50 Mbit/s-kvalitet.

– Distriktskontorene er uavhengige av hverandre. De har en egen base, med transkoder og avspiller, og fungerer helt uavhengig av hverandre ved for eksempel nettverksbrudd. Parkene er av forskjellig størrelse, men funksjonen er lik, sier Johnsen.

Helautomatisk arkiv

Hovedarkivet er basert på tape, som automatisk hentes ut og leses av roboter. — Hovedarkivet er basert på teip, som automatisk hentes ut og leses av roboter. Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no

Som du kanskje har tenkt allerede, er ikke de drøyt 1200 terabytene med lagringsplass på ett produksjonsdomene nok for NRK – de trenger mye, mye mer lagring for å arkivere alt de har av innhold. For alt som ikke lenger ligger på produksjonsdomenet, er flyttet til et moderne, LTO-teipbasert arkiv. Her tar man i bruk kassetter med databånd på innsiden, som lagrer det meste NRK har laget opp igjennom tidene.

At arkivet er aktivt, betyr at det er fullt tilgjengelig hele tiden. Det tar bare noen sekunder ekstra å få tilgang til det, fordi en robotarm må hente frem den ønskede teipen og mate den inn i en avspiller.

– For systemet blir det helt likt som om det skulle vært lagret på disk, det tar bare litt ekstra tid å hente ut dataene, forteller Johnsen.

Han legger til at lavkvalitetsfilmer alltid er tilgjengelig for en forhåndsvisning i systemet, slik at brukerne kan få se hvilke klipp det er snakk om, før de henter ut høykvalitetsklippet fra teiproboten.

I et hjørne av datasenteret finner vi en stor, gråsort boks – og dette er teiplageret. I dag kan det ha en kapasitet på hele 30 petabyte, og om det blir behov for mer vil NRK utvide den. På innsiden ser vi et hav av kassetter som står tett i tett nedover en smal korridor. På innsiden flyr robotarmer sporadisk frem og tilbake i et høyt tempo, der de mater inn og ut kassetter – én etter én.

Denne store boksen inneholder tape-ropoten, der hoveddelen av arkivet er lagret. — Denne store boksen inneholder teiproboten, der hoveddelen av arkivet er lagret. Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no

– Foran teiproboten ligger et SAN. Arkivstoff som nylig er levert eller nylig har vært hentet ut, er vanligvis mest etterspurt for gjenbruk. Derfor sparer dette brukerne for tid når de trenger dette stoffet. Dessuten gjør mellomlagring til spinnende disker at vi kan utnytte robotarmene bedre gjennom døgnet, forklarer Johnsen.

Deler av støttesystemet til programbasen. — Deler av støttesystemet til programbanken. Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no

Indekspunkter er de samme i NRKs systemer, som det er i nettavspilleren. — Indekspunkter er de samme i NRKs systemer som i nettavspilleren.

I dette arkivet ligger altså snart alt NRK har fanget på film og video siden 50-tallet, et lager av innhold som ikke under noen omstendigheter kan gå tapt. Derfor er ikke teiproboten vi nå står og ser på det eneste arkivet NRK har. I en fjellhall i Mo i Rana, på Nasjonalbiblioteket, står det en speilet kopi av de samme arkivet. Den er plassert der både for å være rustet mot datatap om arkivet på Marienlyst skulle bli ødelagt, og for å sørge for redundans i produksjonssystemet:

– Mye står her i Oslo, men det er viktig at mye av systemet fungerer om Marienlyst plutselig ikke er tilgjengelig – som ved en katastrofe. Går Marienlyst ned, er Mo i Rana og distriktskontorene klar til å ta over, forteller Sverre.

Metadata gir innholdet mening

Datamengden i NRKs arkiv er massiv, og for å i det hele tatt ha nubbesjanse til å finne igjen et bestemt klipp, for eksempel et intervju gjort i Norge rundt i 1992, er det én ting som er uhyre viktig: Metadata. Metadata er presis, nyttig og opplysende informasjon om det faktiske innholdet i videoklippet.

Før i tiden bestod NRKs arkiv av hyllemeter på hyllemeter med kassettbånd stablet på rekke og rad, noe som med dagens øyne ikke akkurat var effektivt:

– Før var det et tekstbasert system som beskrev innholdet i et klipp, for eksempel «Nærbilde. Gro Harlem Brundtland sitter ved en benk, med et orgel bak seg». Så måtte man manuelt sende inn et skjema for at man ønsket dette klippet, før noen så manuelt måtte finne den aktuelle kassetten. Så måtte det opprettes en sendingslinje slik at man fikk overført innholdet fra ett sted til et annet, skisserer Reiten med et tydelig smil om munnen.

– Vi har kanskje ikke like dype beskrivelser av innholdet på teipene nå, men brukeren kan selv søke, og se på, alt som er i arkivet, rett fra sin egen datamaskin. Dette har vært et konseptuelt skifte, og metadata trengs for å gi stoffet mening, sier Reiten.

Metadata tas ikke bare i bruk for å lettere finne igjen innholdet for gjenbruk senere, det blir stadig viktigere som en del av tjenestene NRK tilbyr publikum. Gode metadata er nødvendig for at brukerne av nettspilleren skal finne fram og oppdage hva de ønsker å se. For å få til å samle inn tilstrekkelig metadata, må systemene snakke sammen.

– Målet er at om klippet er inne i arkivet, så er det klart for bruk i all fremtid, og vi er langt på vei. Vi kan gjenbruke stoff på en mye bedre måte enn før. Det er ett sett med metadata, som for eksempel indekspunkter, og disse er de samme i arkivet, i redigeringsprosessen og i nettspilleren, forteller Johnsen.

Indekspunktene han viser til, er markører i et lengre klipp som forteller hva som skjer i et bestemt parti av filmen. Om du for eksempel ser på Dagsrevyen i NRKs nett-TV, ser du disse punktene som markører for sendingens innhold. Vil du se det tredje innslaget i 21-nyhetene, kan du enkelt klikke deg frem til punktet det starter ved. Når innholdet skal gjenbrukes, brukes disse indekspunktene for å hente ut bestemte deler av arkivet.

– Roboten har bare så mange armer, så det er mye bedre å hente ut én del av en stor sending, fremfor å hente ut hele klippet når man bare trenger noen sekunder eller minutter av det, forteller Johnsen.

Bli med over på neste side, så ser vi hvordan NRK digitaliserer hele det gamle arkivet »

Slik lagrer NRK 3,3 millioner gigabyte video

Robotarmer og spesialservere måtte i sving når NRK skulle digitalisere hele arkivet sitt.