Debatt

Kampen om DSL-kundene

Det største markedet for teleoperatørene de kommende fem årene er utvilsomt kampen om ADSL-kundene, skriver Arne Joramo, og forutser stor churn i kundemassen.

Det største markedet for teleoperatørene de kommende fem årene er utvilsomt kampen om ADSL-kundene – nå om lag 1 million kunder.  Det er ikke usannsynlig at halvparten av dem vil ha valgt andre bredbåndslinjer innen fem år.

Det er om lag samme antallet husholdninger og bedrifter som ennå ikke har noen bredbåndslinjer. Men det er stor forskjell på de to ”markedene” for operatørene.

De som ennå ikke har bestilt noe som helst, er ikke akkurat de som i morgen vil kjøpe mest.  Potensialet målt i totalomsetning hos den halve millionen på vandring, er nesten 2 milliarder målt i Internett-aksess og henimot 5 milliarder målt i totalt bredbåndsforbruk om vi tar med alle tjenester.

Et regneeksempel
Prispresset i det norske bredbåndsmarkedet vil fortsette.  Trolig er de som ikke har noe i dag de minst betalingsvillige. De vil velge de billigste linjene som finnes – kanskje et snitt på 100 kroner måneden (ARPU) eller 1200 kroner i året.

Den halvparten av  ADSL-kundene som går over til bredere bånd, er en helt annen kundegruppe som også er mer betalingsvillige. Og de etterspør i snitt mye mer. Her kan det tenkes en snittpris på 300 kroner måneden (ARPU) og en årsinntekt for operatøren brutto på 3600 kroner.

Dette vil fordele seg på svært mye fiber, men også mye kabel og en del VDSL.  Hvis mitt regneeksempel er noenlunde riktig, er de 500.000 som konverterer fra ADSL verdt 1,8 milliarder kroner i årsomsetning, mens de 500.000 som ikke har noe i dag er verdt 600 millioner kroner. Og det er verre enn det.

Det er nemlig mye mer sannsynlig at 500.000 eksisterende DSL-kunder vil kjøpe nye, bredere og dyrere bånd, enn at alle de 500.000 som ikke har noe i dag alle vil kjøpe noe som helst. Det vil ikke forundre meg det minste om vi fortsatt i 2015 har 100-200.000 hjem eller bedrifter som ikke har noe som helst. 75-åringen i aldersbolig som ikke har Internett i dag, vil muligens heller ikke investere når han er 80…

Fire store spillere
Det er fire store spillere i dette gamet. Det er først og fremst Telenor, som i dag har nesten halvparten av kundene. Det er TeliaSonera via NextGenTel som har 175.000. Det er Altibox med partnere som har 160.000. Det er Ventelo som har 120.000, og det er Get med om lag det samme som Ventelo målt i Internett-kunder.

I tillegg kommer andre fiberaktører med 30.000. Pluss en del lokale kabelselskap.

Beinhard kamp
Churn er et velkjent og hatet begrep i mobilverden. Vi vil nå for alvor få se dette i den faste bredbåndsverden.

I utgangspunktet er det uten tvil Telenor og Altibox som nå er best posisjonert til å ta de 500.000 kundene som skal over på kabel og fiber.  For Telenors del dreier deg seg jo for en stor del om kunder de alt har på DSL, og de har (eller får) i tillegg til fiber og kabel også VDSL-våpenet. Til nå har de lyktes bra ved at Canal Digital har større vekst enn frafallet på DSL.

Isolert på fiber er Lyse og deres partnere via Altibox-konseptet best posisjonert. Men de rir én hest – Telenor rir tre. Get har kun ett våpen – utbygging av eget kabelnett, og NextGenTel er i klemma fordi de nesten ikke har noe annet alternativ til ADSL enn der Telenor ”vil gi dem” VDSL.

Hvor hard denne kampen kan bli, ser vi nå et eksempel på Høyby på Hadeland der Telenor byr sine ADSL-kunder ett års gratis ADSL i påvente på dere egen fiber. Telenor hevder at dette er fordi de ble forsinket og bare ville være hyggelig med kundene i et spesialtilfelle. Konkurrenten Hadeland og Ringerike Bredbånd stanser sin fiberutrulling i området og kaller det dumpingtilbud.

Ingen må derfor forundres over spenstige markedsutspill fra operatørene i de nærmeste månedene. Her handler det om et marked på nesten 2 milliarder kroner årlig bare målt  i ren Internett-aksess. Bundler vi så dette med TV, telefoni, alarm, filmleie med mer, kan denne kundemassen for en Multi Play-operatør være verdt mer enn 5 milliarder kroner i årlig omsetning. (En snitt Altibox-kunde legger visstnok igjen 800 kroner per måned).

Vi i Inside Telecom har som ambisjon å dekke denne dysten daglig i de neste årene.


 

Forsiden akkurat nå

Til toppen