ISDN

ISDN er et tjenesteintegrert telenett, som ble åpnet i Norge i 1994, men teknologien var utviklet i 1979. Selv om ISDN ikke kan kalles bredbånd er dette fortsatt for folk flest det nærmeste man kommer. ISDN er utbredt både i Europa, hvor det kalles standard Euro-ISDN, og i USA. Nettet fikk stor utbredelse i Norge da internett slo igjennom på massemarkedet mot slutten av 90-tallet og oppfattes i stor grad som en løsning for raskere internettaksess, men er også tilpasset andre tjenester, som gruppe-4-faks. Det finnes to typer ISDN-linjer, Primary Rate Interfac (PRI) og Basic Rate Interface (BRI). En BRI-linje har to B-kanaler hver på 64 kbit/s, samt en D-kanal for signalering med 16 kbit/s. B-kanalene kan brukes uavhengig av hverandre til tale og/eller data. De to linjene kan også kombineres slik at man kan få en dataforbindelse på 128 kb/s. I en PRI-linje har D-kanalen 64 kbit/s og den kontrollerer 30 B-kanaler med kapasitet på opp til 64 kb/s hver. En ISDN BRI-linje settes vanligvis opp slik at en adapter splitter taletrafikken, som går til telefonen, mens datatrafikken går til en PC. For brukerne er det viktig at med en ISDN-linje vil ikke telefonen svare med opptattsignal på oppringing selv om en av de to kanalene brukes til internett. ISDN har fått større utbredelse i Norge enn i de fleste andre land, kanskje med unntak av Tyskland. Telenor markedsførte ISDN intenst i flere år og fikk gevinst i form av stor økning av internett-trafikken, mens taletrafikken var i ferd med å miste terreng til mobiltelefoni. Kritikerne av ISDN har hevdet at teknologien har fungert som en bremse på ADSL, som er en langt bedre løsning for internettbruk og kan oppgraderes til bredbåndskvalitet. En forklaring på at ADSL er langt mer utbygget i Sverige enn i Norge antas å være at svenskene ikke har satset på ISDN for massemarkedet. I Telenors ADSL-tilbud for privatmarkede fungerer ISDN som taletelefoniløsningen.

Forsiden akkurat nå

Til toppen