Hvor mye fart kan egentlig vris ut av fiberen. (Bilde: Nokia)

Fiberkabelens enorme transportkapasitet

Mange tror kapasiteten er nesten uendelig stor, men er det tilfellet?

Da fiberoptiske kabler ble tatt i bruk på 80-tallet, representerte de en enorm forbedring fra kobberkablene som var brukt frem til da. Kobberkablene var først og fremst designet med overføring av stemme for øyet, men ble tatt i bruk til dataoverføring også. En såkalt E1-kabel var egentlig en parkabel beregnet på tale, men var delt inn i 30 tidsmulitpleksede kanaler hver på 64 kbit/s. Til sammen kunne de overføre 2,048 Mbit/s. Ikke rare greiene altså og telebransjen var naturligvis henrykt over fiberteknologien. Da de første systemene ble tatt i bruk på siste halvdel av 80-tallet kunne de overføre utrolige 150 Mbit/s.

Derfra gikk utviklingen fort. I 1992 kom hastigheten opp i 2,5 Gbit/s, og fire år senere ble 10 Gbit/s nådd. Det gikk altså 5000 ganger raskere på én fiber enn på 30 kobberpar ti år før. Nå kunne Internett bare komme.

Men alt var ikke bare lykke. Med den nye topphastigheten oppsto nye problemområder. Avhengig av bølgelengder og avstander oppsto såkalte ikke-lineære effekter. Forstyrrelser som var til stede på fire til fem områder, men ikke på andre.

Forsiden akkurat nå

Til toppen