Debatt
Varog Kervarec er fagredaktør i Inside Telecom. (Bilde: Are Thunes Samsonsen)

Den som lever, får NFC

Nærkontaktteknologien NFC er på vei. Men den skal veldig mange steder før den kommer til deg.

Jeg er ikke det minste i tvil om at NFC-teknologien (Near Field Communication) vil bli en suksess. Optimismen baserer jeg på en rekke faktorer, men det viktigste i rekken av argumenter for et gjennombrudd, er at NFC evner å forenkle hverdagen. I et komplekst samfunn rammet av allestedsnærværende tidsnød, er enkelthet som vann: Det trenger seg fram uansett.

Det vil likevel ta noe tid før NFC får sitt endelige gjennombrudd. Og mye tyder på at det vil ta enda litt lengre tid i Norge enn mange andre steder.

For banknæringen vår er reaksjonær, myndighetene sendrektige og teleselskapene forsiktige.

Prosjekter verden over
Under NFC World Congress i Frankrike i fjor høst (2011), kom jeg på arrangementets første dag i prat med en forretningsmann fra USA. Han hadde gründerens ivrighet og rastløshet over seg. Vi tok en matbit sammen, og han argumenterte ivrig mellom munnfullene. På mange måter ble det han sa til meg her helt i begynnelsen av kongressen stående som en fane over hele arrangementet:

– Tests! I don’t want to hear about them. We’re sick and tired of tests. Let’s do this, already!

For mange av dem som har fulgt teknologien på nært hold de siste årene, er det unektelig slik at NFC er ensbetydende med tester. Det er tilsynelatende ingen grenser for hvor mange piloter, forsøk og undersøkelser som skal gjennomføres før teknologien gis godkjentstempel og rulles ut i stort monn.

Slik har det sett ut i utlandet, og slik ser det fortsatt ut i Norge.

I forrige uke kunne Telenor og DNB samstemt fortelle at NFC-testen i Oslo hadde forløpt fint, og at tilbakemeldingene fra kundene var overveiende positive.

Og det er jo vel og bra, men hva så? Hva skjer videre?

Verden over foregår det prosjekter hvor NFC-baserte løsninger testes ut i stort eller lite omfang. Her er et lite knippe eksempler:

  • Mastercard og Citi tilbyr kontaktfri betaling i USA. Selskapene deler ut klistremerker med NFC-teknologi som kundene kan feste til mobilen.
  • Supermarkedkjeden Spar har besluttet å installere terminaler for kontaktfri betaling i 2600 butikker i Storbritannia.
  • I Frankrike støtter myndighetene utrullingen av NFC-baserte betalingsløsninger og informasjonstjenester i 13 byer.
  • Mastercard og Visa har plassert rundt 20.000 terminaler for kontaktfri betaling rundt om i Polen.

Listen kunne vært gjort mye, mye lengre. Kort fortalt foregår det tester i en lang rekke land i Europa, Asia og Nord- og Sør-Amerika.

Midt oppi et utviklingsløp dominert av de tunge bank- og teleaktørene, dukker det opp kuriositeter som for eksempel Rosetta Stone, et lite selskap i Arizona, USA, som tilbyr å berike gravstøtter med NFC-teknologi. Besøkende på kirkegården kan sveipe mobilen over gravsteinen og få opp bilder og tekst om den avdøde.

Men det er ikke gravsteinene i Arizona som vil besørge teknologiens gjennombrudd. Det er det betalingsløsningene som vil gjøre.

Initiativ fra alle hold
Til tross for at eksperimenteringen har pågått i noen år (standardiseringsorganet NFC Forum ble opprettet i 2004, og den første NFC-telefonen ble lansert i 2006), har forsøkene først de siste par årene tiltatt i et slikt omfang at man aner konturene av en kommende omveltning.

Og initiativene kommer fra mange ulike hold. Banker, teleselskaper, transportselskaper og lokale myndigheter leder an. Prosesjonen er sammensatt og fargerik, men enkelte deler av opptoget skiller seg likevel sterkere ut enn andre.

Den danske teleanalytikeren John Strand sa for et par år siden at han ikke trodde på NFC som et konkurransefortrinn for mobiloperatørene.

– Operatørene har ikke en sjanse på dette markedet. Bankene kan gi kundene et NFC-kort som kun koster noen eurocent i produksjon. Jeg kan ikke se hvordan operatørene skal kunne tilføre teknologien en merverdi som vil gi dem et konkurransefortrinn overfor bankene, sa Strand.

Det er mulig han har endret oppfatning siden den gang; disse ordene falt i desember 2009.

I dag er situasjonen den at ulike markeder forholder seg til ulike utfordringer når det gjelder NFC-samarbeidet mellom telesektoren og finansnæringen.

Bransjeorganisasjonen GSMAs offisielle standpunkt er at NFC-baserte betalingsløsninger må være knyttet til simkortet – og det er her det begynner å lugge for bankene. Ikke minst fordi de på denne måten frykter å miste grepet om kunden.

GSMA-sjef Anne Bouverot er sterk tilhenger av NFC-teknologien, og argumenterer ivrig for at teleoperatørene skal sitte i førersetet når løsningene utvikles til sluttbrukermarkedet. Hun peker på en rekke faktorer hun mener underbygger betydningen av mobiloperatørens rolle:

  • Operatørene kan, i kraft av sin størrelse, tilby kontaktløs betaling til absolutt alle.
  • De har svært velutviklede distribusjonskanaler for salg av subsidierte NFC-telefoner.
  • Kundesørvistjenestene deres kan håndtere alle relevante brukerspørsmål.
  • Deres tekniske infrastruktur sikrer tilgang til simkort og autentifisering av kundene.
  • Operatørene har en uovertruffen erfaring med interoperabilitet og gjesting som gjør dem i stand til å skape en global standard for tjenestene.

Bankene er i dårlig form
I Bouverots hjemland Frankrike, hvor man for øvrig finner noen av de ivrigste og mest målrettede myndighetsinitiativene på området, har bankene for lengst startet en omfattende posisjoneringskamp. Mens enkelte inngår forpliktende samarbeid med teleselskapene, velger andre å etablere seg som MVNO-er.

Gartner-analytiker Mark Hung poengterer at situasjonen i de fleste land er vanskelig for bankene.

– Bankene er ikke i god form nå. Den utfordrende finanssituasjonen gjør at de ikke vil være i stand til å gjøre noen inntreden i telesektoren som selvstendige aktører, sa Hung da jeg snakket med ham i fjor høst.

Samarbeidsklimaet mellom bankene og teleoperatørene har variert, avhengig av hvor i verden man befinner seg. Mens aktørene i Europa har vært relativt villige til å finne fram til samarbeidsmodeller, har det i USA blitt ført en hardere konfrontasjonslinje. Men også der har samarbeidet tvunget seg fram; ikke minst illustreres dette ved at Isis, en bredt anlagt satsing fra operatørene AT&T, Verizon og T-mobile, til slutt ble nødt til å gi opp forsøket på å gå rundt bankene, og heller innledet et samarbeid med dem.

Vil fjerne pengene
Jeg startet med denne kommentaren med å si at jeg tror på NFC, og jeg antydet at den enkelheten teknologien åpner for, i seg selv borger for suksess.

Det finnes flere indikasjoner på at NFC-mobiler i fremtiden vil være noe vi tar som en selvfølge.

Finansforbundet er én av mange betydningsfulle aktører som jobber for å gjøre Norge kontantfritt. Kontanter er dyrt og ineffektivt, og sakte, men sikkert innføres gebyrer som gjør det direkte ulønnsomt for forbrukerne å benytte kontanter.

Personlig kan jeg ikke utstå tanken. Jeg er svoren tilhenger av kontanter, rett og slett fordi fysiske penger gir meg fullstendig kontroll over pengebruken min. Senest i forrige uke opplevde jeg å overtrekke lønnskontoen min som følge av at et større beløp ble trukket først flere dager etter at bankkortet ble benyttet til å betale for en bilreparasjon. Er det noe jeg ikke kan fordra, så er det en lønnskonto i minus.

Med en NFC-basert betalingsløsning på mobilen, ville jeg kunnet sveipe telefonen min over betalingsterminalen på verkstedet og umiddelbart fått en oppdatert kontooversikt i mobilskjermen. Selvsagt vil jeg heller ha det slik.

Samtidig jobber myndighetene for å forenkle kollektivtransporten i Norge. Ikke minst ser man på løsninger som gjør det enklere å betale for seg når man går om bord på bussen, trikken, toget eller t-banen. Går du i dag inn på en oslotrikk med en femhundrelapp, får du ikke betalt for deg. Så store beløp velger man i sikkerhetens navn å ignorere, og kortterminaler finnes ikke. Verdens rikeste mann kan på denne måten gjøres til ufrivillig sniker. Og slik kan det jo ikke være.

Dessverre er det lite som tyder på at norske aktører har ambisjoner om å ta en lederrolle i arbeidet med å standardisere og få fart på NFC. I så måte var det megetsigende at den eneste nordmannen jeg klarte å spore opp under NFC World Congress, var en utvandret sådan som jobbet for et utenlandsk selskap som satser stort på området.

Til slutt kommer likevel NFC også til oss. For vannet skal fram, uansett.

Kommentarer (0)

Forsiden akkurat nå

Til toppen