Å?pen prosess for åpne nett

Staten skal selge eller fusjonere statsaksjeselskapet BaneTele med interessenter hvorav to av tre er offentlig eid. Hvorfor skal denne prosessen foregå så skjult at den nå styres av lekkasjer mot en partistrid i Stortinget?   Prosessen rundt BaneTele hadde trolig vært tjent med større åpenhet. Den hadde også vært tjent med bedre fremdrift. Det er over tre år siden den ble satt i gang.   Det er ikke vanskelig å spore et visst mønster her. Nødnett og bakkenett for digital-tv er to andre prosesser hvor de politiske myndighetene har vaklet rådvill fra det ene standpunktet til det andre. Resultatet er blitt forsinkelser og usikkerhet.   Det er ikke lett å opptre som politiker i telepolitikken. – Jeg har aldri opplevd en sak hvor grunnlaget for behandlingen har endret seg så mye underveis, sa APs Olav Akselsen da bredbåndsmeldingen ble behandlet våren 2004.   Den behandlingen la føringen for det som nå skjer med BaneTele: Den nye eierkonstellasjonen skal bedre konkurransen i bredbåndsmarkedet i Norge.   Odd Eriksen må argumentere for hva som er best for konkurransen. Ellers går han fra et vedtak som hans eget parti har ikke bare stått bak, men som er et resultat av en avtale mellom Arbeiderpartiet og partiene i Bondevik-regjeringen.   Dette kunne vært ledsaget av en helt åpen debatt. I stedet har man fått et hemmelighetskremmeri av det sjeldne.   

Forsiden akkurat nå

Til toppen